mandag 30. april 2012

Når dagen forsvinner

I dag har det vært en av de dagene, som bare forsvant under pleddet i fosterstilling.
Det ble for mye "trusler" til at jeg klarte og være her og nå, for mange bilder og "mareritt" Det er lenge siden at en hel dag bare forsvant..
Det normale er noen timer i løpet av dagen, på gode dager er det bare minutter som forsvinner om gangen.
Jeg har sjekket kroppen og det er heldigvis ingen sår denne gangen heller. Jeg får satse på at det værste er over for denne gangen.

Kom mai du skjønne milde :(

Mai er ikke en måned jeg er glad i eller gleder meg til, det er for mange såre og vonde minner.
Igjen kommer tankene om og aldri passe inn.
Når du bor på barnehjem så skiller du deg allerede ut, og jeg bodde på barnehjem i 10 år.
Det var i første klasse at det virkelig gikk opp for meg at det å bo på et sånn sted gjorde deg anderledes, og til et yndet mobbeoffer.
For så mange år siden var ikke mobbing en gang et tema, det var noe lærere var med på, hvertfall den psykiske mobbingen.
Jeg bodde på barnehjem i samme by som mine foreldre, og de var ikke noe særlige hyggelige mennesker
Men over til mai 1 mai arbeiderens fridag, og da må de jo få lov til og slappe av og drikke selv om det var midt i uka. 17 mai var det samme, da har man igjen en god grunn til og feire, og det gjorde de med med å drikke.
Men nå hadde de alltid en god grunn for og drikke, og helligdager, røde dager osv var de alltid fulle.
I mai er det alltid mange røde dager, det er alltid mange "mareritt, og i morgen er det starten på mai.

Jeg har prøvd og snu den trenden, i morgen får jeg ikke gjort noe med, men forhåpentligvis så reiser jeg neste tirsdag, og hopper "elegant" over resten av maidagene.

søndag 29. april 2012

En fin lørdag

Lørdagen ble bra, litt vel tidlig våken, men som jeg har skrevet før jeg liker tidlige morgener, de er trygge.
Både bikkja og jeg fikk frokost før klokka 7, og jeg var ute på hesteryggen før klokka 8.
Fordelene med å være ute så tidlig er at det er lite folk ute, så en slipper og ta så mye hensyn. Jeg har en hest som er meget høflig og lært opp til å skritte forbi alle vi møter. Det skal vi jo gjøre, men det er helt unødvendig å gå ned i skritt 250 meter før vi møter noen, men hesten min mener at det bør vi gjøre, så det å holde han i riktig gangart til jeg sier skritt, er en kontunerlig jobb..
Det er kanskje en litt lat hest jeg har, men han har personlighet så det holder.
Jeg er turrytter og koser meg på tur med hesten,jeg prater sikkert hull i hodet på han, men han lytter og kommer ikke med dumme spørsmål.
Det er rart med dyr de godtar deg som den du er på godt og vondt. I forrige uke når jeg måtte ta en avgjørelse på om jeg skulle delta i den sosiale settingen, så var det han jeg pratet med.
Han var der med hele seg, han godtok at jeg til tider forsvant i tankene mine. Han har blitt min egen terapihest, det er sprøtt, men når jeg sier at i dag trenger jeg deg som terapihest, så går han uten og tulle.
Nå er ikke det en hest som tuller så mye, men innimellom så finnes det jo noen "spøkelser" på veien, eksempelvis som i dag svarte søppelsekker langs grøftekanten.
I går gikk samtalen på at det ikke er lenge til vi skal dra. Folk rundt meg er sikkert drittlei av og høre om setra, og hvor mye jeg gleder meg til å dra.

lørdag 28. april 2012

Lese andres blogger, hvor lurt er det?

Innimellom er jeg innom andre blogger som også handler om psykiske lidelser og da spesielt disossiatve lidelser.
Noen blogger kjenner jeg meg igjen i , mens andre gjør jeg det ikke. Jeg vet ikke hvor lurt det er å lese om andre, noen ganger kan det hjelpe og vite at man ikke er alene om å være flere.
Det og være flere i en kropp er til tider utfordrende, spesielt når det til tider er stor fiendeskap mellom de forskjellige delene
 Det jeg ikke kjenner meg igjen i er at mange har navn på delene sine.
Jeg har ikke det, de små har sitt eget navn, men det var det navnet jeg ble kalt når jeg var lita, så de vet ikke om noe annet navn. Jeg visste ikke mitt egentlige navn før jeg begynte på skolen, så de små heter ikke det samme som meg.
De andre i meg har ikke navn, fordi de er også meg, selv om det ikke føles slik. De oppfører seg anderledes enn den voksne meg.
Jeg kaller stemmene deres "tankestemmer", men det skjer jo at jeg gjør ting jeg overhodet ikke er klar over.
Noen ganger hender også at jeg ser "meg" selv utenifra som i en tåke, men helt ute av stand til og stoppe det som skjer.
Jeg har vel valgt å ikke lese så mye om andre, det er vel noen jeg titter innom i ny og ne, men blir det for detaljert så går jeg raskt ut av bloggen.

fredag 27. april 2012

Flink til å ta meg sammen

Jeg er nok veldig flink til å ta meg sammen. Det gikk jo så bra hos frisøren i går, det gjorde det, men så fikk jeg det igjen i natt i stedet.
Det ble mye mareritt både i våken tilstand og og i søvnen så nå sitter jeg og her og er fortsatt litt uggen etter natta.Det ble litt lite søvn i natt, men fikk sovet noen timer nå på morrakvisten
Jeg lurer på om det er så bra og være "flink" til å ta seg sammen, men hos meg så tror jeg det bare er noe jeg gjør.
Ingen skal se noe, eller høre noe, jeg har lært meg til å si litt i fra, men ikke tydelig nok. Den reaksjonen jeg ofte får når jeg sier fra er "ja men det går bra nå", "det ser ut som du takler det", og da er jeg jo selvfølgelig enig. Det går bra  er vel standardsvaret mitt, for det er jo det de fleste vil høre.
Jeg lærte meg veldig tidlig at hvis jeg gråt pga smerte eller redsel så ble det bare ennå mere vondt, menneskene ble bare ennå mer sinte. Den lærdommen sitter så i ryggmargen at jeg fortsatt reagerer slik, ikke vis at du har smerter, for all del ikke vis at du er redd, for da vil de bli enda mer sinte.
Uansett så har jeg fått klippet meg, men det blir lenge til neste gang noen får ta på hodet mitt.

torsdag 26. april 2012

Når ting ikke blir som en tror de skal bli

Dagen i går ble ikke så god som jeg trodde den skulle bli, mens dagen i dag gikk bedre enn jeg forventet.
Det er sprøtt, når en gleder seg til noe, så viser det seg at det ikke blir sånn som en trodde, og det motsatte.
I dag har jeg vært hos legen og det gikk bra, klarte også og få tatt noen blodprøver. Jeg slapp heldigvis å vente. Legen var nok litt skeptisk til prosjektet mitt med 3 måneder på en seter, men etter at jeg fikk forklart og snakka litt om hvordan jeg har tenkt å legge det opp, så ønsket han meg lykke til.
Jeg fikk resepter for 3 måneder, pluss fornya atsmaresepten. Han var litt usikker på om apoteket ville gi ut så mye av den ene medisinen, men som jeg sa jeg har snakka med apoteket om det. Jeg bruker et fast apotek der kjenner de meg så jeg slipper dumme spørsmål osv
Etter legetimen så måtte jeg slå ihjel noen timer i byen før timen hos frisøren, så da fikk jeg handlet dåpsgave pluss litt til.
Frisørtimen grudde jeg meg mer til enn til legetimen, jeg har ikke vært i en frisørsalong på 8-10 år. Jeg husker faktisk ikke sist jeg satte mine ben i en salong. Vanligvis har det vært en som jeg kjenner privat som har klippet meg, men det har som regel gått 1-2 år mellom hver gang.
Jeg fikk vel klippet av meg mellom 20-30 cm med hår, det er utrolig deilig og ha fått gjort det.
Jeg begynner og bli klar med det meste nå, det står igjen et par ting på lista mi så har jeg det jeg trenger for ferien.
Nå er det bare og håpe på at værgudene er med meg.

onsdag 25. april 2012

Nissen følger med på lasset

Det er et gammelt ordtak, og det er noe sant i det, og ikke minst har jeg lært det.
Jeg har flyttet en del ganger etter jeg ble voksen, ofte gjorde jeg det når ting var vanskelige eller det så håpløst ut. Det hjalp for en stund, og så var jeg tilbake i det gamle.
Jeg skjønte ikke den gangen at det var en flukt, og det er kanskje det denne turen er også, jeg ser ikke bort i fra det.
Forskjellen nå er at jeg kommer tilbake til den samme leiligheten, jeg har ikke brutt alle bånd, nå skal jeg bare på ferie.
Jeg håper at "nissen" forblir liten og ubetydelig

tirsdag 24. april 2012

Puslespill

Noen liker puslespill, jeg gjør det ikke.
Noen ganger eller ganske ofte føler jeg meg som et eller egentlig mange puslespill. Det er bare det at det er mange spill i en eske.
Du kan jo bare prøve og finne rette puslebiten i et 1000 biters spill som ligger sammen med flere spill med like mange deler, lett? nei
Det er slik jeg føler meg i de alle fleste situasjoner, jeg passer ikke inn, jeg kjenner ikke eller forstår ikke kodene, kanskje fordi jeg aldri lærte de, eller jeg lærte feil koder
Et godt eksempel på det er 17 mai, hvor alle viser fram sin lille perfekte familie, blikket mitt skanner og finner farlige situasjoner=fulle menn/damer. Det gir som regel kraftig angst, og "mareritt" i våken tilstand, slik er det stort sett i alle høytider, angst og "mareritt" i våken tilstand
Jeg tror det er derfor jeg gleder meg sånn til og dra på fjellet og derfor jeg ønsker og dra så tidlig. Jeg vil kunne få være meg selv helt og holden uten og måtte passe på hva jeg skal si, eller gjøre i en gitt situasjon.
Jeg vil bare være meg, den eksentriske dama som leier en seter i 3 måneder, og kun har med seg hest,hund og en elektrisk sykkel
Jeg vil være der en drøy måned før jeg får besøk, og det skal bli deilig, ikke måtte passe seg for hva man sier eller gjør.
Det og få besøk blir hyggelig, men først trenger jeg noen uker uten å måtte ha på meg en maske.
Jeg klarer fint small talk, jeg er god på det, flink til det å få andre til og snakke, men sier svært lite om meg selv.
Jeg må riktignok ned i bygda en gang i uka for å handle, og jeg må hente posten hos de jeg leier av en gang i uka, men da klarer jeg fint og ta på meg maska mi, og det er ukjente mennesker.
Det er noen ganger lettere og forholde seg til helt ukjente mennesker enn kjente mennesker som tror de kjenner meg, men som bare kjenner biter av meg.

mandag 23. april 2012

Siste time med psykologen før jeg drar

I dag viste det seg at det ble siste psykologtime før jeg drar. Hun er sykemeldt og blir borte noen uker, hadde det vært på høsten så vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
Nå er det på en måte greit og ikke skal dit før jeg drar på setra. Det og slippe og bli trigga, eller spurt om noe som kan trigge er helt greit.
Jeg fikk svar på hva/hvem som hadde snakka med Modum, må si at jeg ikke ble overaska når jeg hørte hvem Modum hadde vært i kontakt med.
Det var en overlege som jeg faktisk har klagd på, og den legen der skal du ikke klage på. Hun vet alltid best.
Jeg husker at hun var lege på en av akuttavdelingene på sykehuset,.Hun var berømt for og ta fra alle pasienter medisiner som faktisk virket. Personalet var ganske frusrtrert over den legen, det var noe jeg fikk med meg, selv om jeg ikke hadde noe med det.Det var jo ikke min skyld at jeg hadde døra åpen og personalet var rimelig frustrerte på en medpasients vegne.
Hun har klokketro på seruqell og betablokker, for noen virker disse medikamentene, men ikke på alle.
Jeg skal ikke ta fra henne at hun er flink med dissosiative lidelser, det er hun, men tråkk henne for guds skyld ikke på tærne.
Heldigvis har jeg ikke lenger noe med henne og gjøre. Hvis jeg  hadde måtte det ville jeg faktisk valgt bort behandling, og hun fikk meg faktisk til og velge det bort en gang eller 2 også.
Jeg er nok ikke den letteste pasienten og ha med å gjøre, for jeg sier ikke ja doktor nei doktor, du har helt rett doktor.
Nå skal jeg ikke tenke noe mer på den dama, jeg hadde rett i at hun var innvolvert, selv om psykologen min mente at det nok ikke var slik at hun var hevngjerrig.Jeg tror hva jeg vil om den saken, men jeg satser på at det ikke lenger blir noe tema i timene. Jeg fikk det svaret om hvorfor, eller hvem som var innvolvert, så det er bare og legge den saken bak seg

søndag 22. april 2012

Tidlig morgen

I dag var jeg tidlig våken, det er jo forsåvidt ikke noe nytt. Jeg liker tidlige morgener, det er den tryggeste tiden på døgnet.
Jeg fikk gjort unna papirarbeid, dusja spist frokost før klokka 8.
Nå har jeg testa ut hvordan jeg skal feste salveskene på hesten min. Jeg trengte litt hjelp til og forstå bruksansvisngen (det er for pyser) nei det er ikke det.
Tror jeg har skjønt hvordan de skal festes men  kommer nok til og fikle litt de første gangene. Jeg får bare være glad jeg har en meget tålmodig og snill hest.
I uka som kommer blir det vel og begynne og pakke, det er jo litt som skal med når jeg skal være borte i drøye 3 måneder. 
Hvis alt går som jeg håper så er jeg på fjellet om en måned.

lørdag 21. april 2012

Aprilvær

Det er april og med det ustabilt vær, det er vel litt sånn jeg føler meg om dagen også. Det er litt mye tanker både om det ene og det andre.
Jeg har bestemt meg for og ikke delta i den soisale settingen, jeg vil ikke risikere og gå lenger ned i mørke nå.
Jeg gleder meg til turen, og håper at det ordner seg med den som skulle kjøre. Det ble plutselig litt vanskelig tenk på været og kjøreforhold osv.
Ja jeg har tenkt på det, og jeg har snakket og snakker med de jeg skal leie av. Sist jeg snakket med de så var de ganske sikre på et det gikk an og kjøre med bil og henger opp til setra på den tiden jeg skal dit.
Det er sånne ting jeg ikke trenger nå, usikkerhet om den som skal kjøre virkelig vil kjøre meg opp.
Det blir mange katastrofetanker rundt det. Det er viktig for meg og komme opp dit før 17, fordi det er en dato som også gjør vondt, med mange vonde minner.
Jeg hadde sett fram til og være på fjellet den dagen, uten og måtte gjemme meg slik jeg pleier.
Nå er det bare og håpe på at det går min vei, at jeg kommer meg opp på setra den andre uka i mai.

fredag 20. april 2012

Det går ikke helt min vei nå

Det ser ikke ut som det går helt min vei nå, men sånn er det. Jeg får bare prøve og finne en annen løsning.
Det ordner seg vel på et vis, jeg skulle bare ha visst hvordan og når.

torsdag 19. april 2012

Vanskelige valg

Noen ganger blir man utsatt for valg, noen er lette andre er vanskelige. I dag har jeg en sånn situasjon, skal jeg velge og møte en som gjorde noe grusomt mot meg for over 20 år siden?
Eller skal jeg velge og ta hensyn til meg selv?
Det er ikke lett for velger jeg og ta hensyn til meg selv sårer jeg noen andre, noen jeg er glad i.
De jeg sårer vet ikke om det som hendte for mange år siden og skal heller aldi få vite det. Det vil såre de for mye, og antagligvis mer enn om jeg velger og ikke møte opp

onsdag 18. april 2012

En bra dag

I dag har det vært en bra dag, litt kald og våt, men den ble bra.
Nå er det bare ca 22 dager til jeg drar til fjells. Nå har jeg vel det meste jeg trenger av de store tingene
Det er mange tanker som går gjennom hodet mitt, for alle i meg er jo ikke enige om at vi skal dra.
Noen av de gleder seg, noen er som sagt redde, noen er spente.For noen av delene er ferie skummelt, det var jo da det skjedde ting som ikke skulle skje
Jeg bare håper at jeg klarer og komme inn en rutine, for den jeg hadde hjemme har gått litt dundas.
Jeg regner med at jeg får noen uker helt alene før jeg får besøk, og det tror jeg er bra.
Det kommer til og bli litt rart og være uten TV i 3 måneder, men satser på at jeg får internettdekning.
Jeg har sjekka litt på ice sine sider og det ser ut dsom det skal være mulig og komme inn på nettet med det mobile bredbåndet.
Hvis noen leser bliggen og vet om hvordan man lage header så ville jeg bli veldig glad for step by step forklaring, men forløbig er ikke det jeg kommer til og bruke så mye tid på. Jeg har nada peiling på HTML koder osv, jeg vet ikke en gang hva det er.

tirsdag 17. april 2012

En litt tøff dag

Det har vært en litt tøff dag, med mye tankekjør. Jeg kom meg ut på en liten ridetur i aprilværet som inneholdt alle 4 årstidene i løpet av en kort time.
Det var sol, regn, haggel og snøbyger, ikke det hyggligste været og ri i, men kom meg ut.
Bikkja fikk seg en tur i kveld og jeg fikk meg litt sjokolade.
Jeg satser på en bedre dag i morgen.
Dagens positive
-ingen sår
-kom meg ut på ridetur

mandag 16. april 2012

Mandag

Det er mandag vanligvis har jeg time hos psykologen den dagen, men i dag har hun skrivedag.
Jeg kunne fått en time senere i uka, men takket nei. Det indre kaoset ga meg ikke lov til og ta opp mer plass enn det jeg allerede gjør.
Den siste time ble ikke noe bra, det ble mye unnvikende svar og vet ikke. Selvfølgelig kom hun med spørsmål og hvorfor, svaret da var vet ikke.
Etter og ha tenkt en del på timen så tror jeg at jeg vet svaret, det var ganske enkelt egentlig.
Jeg er livredd for og bli sett og ikke minst for og bli dårligere igjen. Nedturen har vel allerede startet, den starter alltid litt før påske, jeg hadde vel håpet og kanskje trodd at den skulle holde seg unna litt lenger.
Jeg håper at nedturen bremses av planleggingen av turen jeg skal på, og at nye omgivelser gir et lite løft.
Det er ikke lett og "være" mange, det blir ofte kaos, angst, som igjen fører til isolering. Uansett hva jeg gjør så er det noen i meg som aldri blir fornøyd, alltid noen som er redde, alltid noen som er sinte, alltid noen som er triste.
 Det er vanskelig og måtte ta hensyn til alle i meg, og jeg klarer sjelden og gjøre alle fornøyde

Jeg synes Siri Nilsen synger det så bra i sangen som heter "Alle snakker sant"
Jeg prøver og lime inn linken til sangen men vet ikke om det går.


http://youtu.be/HT3GuRQuV48

søndag 15. april 2012

Må prøve og finne ut av dette

Ny på bloggfronten så dette blir vel bare et testinnlegg for og se om jeg kommer inn på min egen blogg.
Hva kommer jeg til og skrive om?
Hvordan det er og leve med en psykisk lidelse.
Jeg kommer også til og skrive en del om dyrene mine. Jeg har hest og hund, og snart drar vi til fjells :)
Det er en gammel drøm, det og dra til fjells, og i år går den i oppfyllese.
Jeg grugleder meg litt, 3 måneder uten innlagt vann og med utedo, men folk overlevde det før, så da gjør vel jeg det også.

Hvem er Løvetann

Hvem er jeg?
Jeg er en voksen dame, med en litt tung bagasje og bære, noen ganger er den litt for tung. Noen ganger klarer jeg og bære den helt alene, og det er det jeg gjør stort sett.
Noen ganger så kommer det dager hvor jeg trenger bærehjelp, hvor jeg bare orker ikke. Det er dager hvor jeg ikke orker tanken på og gå et skritt til, men jeg gjør det.
Jeg sliter psykisk og har gjort det noen år, fått noen diagnoser, men jeg kaller det knust sjel

Jeg er vel heldig for jeg får hjelp, jeg har en flink psykolog, noen ganger er hun for flink. Det har tatt meg 2 år og begynne og stole litt på henne, fortsatt så stoler jeg ikke 100% på henne, kanskje 30%, men det er et framskritt.
Nå om dagen er jeg i ventemodus på forskjellige plan.
Jeg skal snart oppfylle en drøm, jeg skal dra til fjells og bli der i 3 måneder, med hest og hund, samtidig så går jeg og venter på svar på oppreisningsøknad.
Det blir en del katastrofetanker rundt begge disse tingene, men hvis alt går som det skal er jeg på fjellet om ca 3 1/2 uke.
Jeg ser fram til denne turen, det er en drøm som blir til virklighet, det skal bli så utrolig godt og komme seg til et nytt sted, nye rideveier, turveier, ikke minst muligheten til og få fiske litt.