SKAMMEN

Det som sitter igjen etter brevet jeg fikk i går er den enorme skammen og angsten. Det var ikke det jeg hadde håpet eller trodd skulle komme ut av den prosessen jeg har vært gjennom. Når det gjelder brevet så burde det ha kommet først ikke som en dårlig avslutning, men akkurat det får jeg ikke gjort noe med. Sommeren har foreløbig ikke blitt det friminuttet som jeg hadde håpet på. Det kommer kanskje av mange ting i fjor på denne tiden hadde jeg en psykolog som jeg begynte å tro på var villig til å hjelpe meg i denne prosessen, men der tok jeg feil. Hun hadde nok gode hensikter osv, men tilfeldighetenes iboende faenskap måtte selvfølgelig trå til. Det hjelper egentlig svært lite med en sum med penger, egentlig så har det bare gjort ting verre så sprøtt det egentlig kan høres ut. All den jobben med å skrive søknad osv, jeg vet ikke om det var verdt det. Det eneste jeg kan håpe på er at kommunene tar mer ansvar for de barna som de har ansvar for i dag, men jeg tviler vel på at det skjer. Til nå har sommeren egentlig bare forsterket planene mine og ikke fått meg til å tenke andre måter. Dessverre så ser og skjønner jeg at sånne som meg ikke er verdt å hjelpe. Det tar for lang tid, er risikofylt og lite matnyttig siden jeg nå ikke lenger bidrar i samfunnet. Jeg var villig til å ta risikoen med sår osv, men ingen var villig til å "gå" veien sammen med meg. Det virker som historien og mine reaksjoner på den skremmer de som skulle kunne hjelpe. Når jeg da i tillegg hadde noen betingelser for å gå den tunge veien så var det ingen som var villig, det var et system som sa nei. Det virker for meg som jeg er lettere å "behandle" som død enn i live. De døde stiller jo ingen krav og de holder som regel kjeft. De de som blir redde for at jeg står i ferd med og ta livet mitt nå kan slappe av, det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg skal gjennomføre sommeren og håper at angsten snart slipper taket litt. Dette var dessverre litt surt oppgulp, men det er dessverre slik at sånne brev får meg til å føle meg som et individ som overhode ikke fortjener og ha det bra. Gårsdagens positive var at jeg fikk inn en rømt kalv tilbake der han hørte hjemme. Naturen er flott så tar med et bilde

Et nytt brev

I dag kom det et nytt brev, det brevet jeg har ventet på.
Det ga meg ikke det jeg hadde håpet på
Det føltes bare som svada noe de er pålagt, og det kjennes bare feil.

Er det ikke det ene så er det det andre

Når skulderen endelig begynner å bli bedre og sola kommer, så må jeg gå hen å bli potte forkjøla.
Jeg kan ikke si at jeg er så veldig fornøyd om dagen, sliten av både det ene og det andre.
Det har vært en del mareritt etter siste kiropraktortime, så jeg regner med at den jeg har i morgen blir den siste.
Jeg har ikke fått meg til å avlyse den, selv om jeg sikker burde.
Nå bruker jeg mobilen som modem, fordi jeg synes det er så kipt og skrive på mobil.
Jeg leser de faste bloggene mine, men får ikke gitt tilbakemelding har ikke lyst til å ruinere meg helt på mobilregning.
Det er mye tanker og planer om dagen og dessverre ikke av det positive slaget, men det ligger litt fram i tid.
Dette oppholdet har ikke blitt som jeg hadde trodd mye pga smerter, utrolig dårlig vær osv, men hestene har det bra og det er det viktigste

Angst

Å våkne med indre uro er ikke noe godt.
Når jeg lurer på hva dagen vil bringe av faenskap.
Faenskapen er vel mareritt, og jeg må bare  komme meg gjennom det.
Uansett så har jeg funnet fram sal og hodelaget til hesten så ut skal jeg.
Det ser nemlig ut som det kan bli en dag uten alt for mye regn og en ridetur vil gjøre meg godt.

En liten oppdatering

Det er ikke så ofte jeg skriver,  jeg synes det er tungvint å skrive via mobil. Jeg  har hatt besøk av min yngste datter og det gikk bra.
Jeg går fortsatt hos kiropraktoren 2 ganger i uka.
Det er dyrt,  men siden det hjelper så får jeg bare holde ut.
Det gir en del eller ganske mye angst, men hadde jeg ikke gått så hadde jeg heller ikke fått ridd.
Jeg håper på at det blir noen dager med oppholdsvær slik at jeg kan prøve meg på noen lengre turer.
Hesten min går hvertfall som en liten skogsmaskin jeg er glad jeg harhan

Ute og pleier en sår sjel

Akkurat nå sitter jeg med kaffekoppen og ser utover fjell og 2 hester det er balsam for en sliten løvetann.
Starten på sommeren har ikke vært så bra skuldrene har kranlet så det har holdt
Det er så vondt at jeg så meg nødt til å bestille time hos kiropraktor satser på at det vil hjelpe.
Rideturer har det blitt lite av så langt men har heldigvis mange uker igjen.

Endelig på fjellet

Uten nett så skriver via mobiltelefon.  Ringte icenett i går og har bestilt en ekstra antenne. Har skikkelig problemer med den ene skulderen så får være fornøyd med at det er dårlig vær. Håper det blir litt bedre vær  i morgen så jeg får tatt en liten ridetur.