Mai er ikke en måned jeg er glad i eller gleder meg til, det er for mange såre og vonde minner.
Igjen kommer tankene om og aldri passe inn.
Når du bor på barnehjem så skiller du deg allerede ut, og jeg bodde på barnehjem i 10 år.
Det var i første klasse at det virkelig gikk opp for meg at det å bo på et sånn sted gjorde deg anderledes, og til et yndet mobbeoffer.
For så mange år siden var ikke mobbing en gang et tema, det var noe lærere var med på, hvertfall den psykiske mobbingen.
Jeg bodde på barnehjem i samme by som mine foreldre, og de var ikke noe særlige hyggelige mennesker
Men over til mai 1 mai arbeiderens fridag, og da må de jo få lov til og slappe av og drikke selv om det var midt i uka. 17 mai var det samme, da har man igjen en god grunn til og feire, og det gjorde de med med å drikke.
Men nå hadde de alltid en god grunn for og drikke, og helligdager, røde dager osv var de alltid fulle.
I mai er det alltid mange røde dager, det er alltid mange "mareritt, og i morgen er det starten på mai.
Jeg har prøvd og snu den trenden, i morgen får jeg ikke gjort noe med, men forhåpentligvis så reiser jeg neste tirsdag, og hopper "elegant" over resten av maidagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar