Høstvind

Vind om høsten er ikke min greie.
Jeg får angst og "mareritt", ørene gjør vont, det er vondt og svelge.
Igjen havner jeg på sovesalen på barnhjemmet, syk og alene, med streng beskjed om å være rolig.
Hvis ikke så kommer sigøynerne og tar meg, så jeg lå der så stille jeg kunne, hver gang det gikk i utgangsdøra nede så var jeg sikker på at de kom.
Når det kom noen opp trappa, og tok i døra så var jeg livredd.De få gangen det kom opp noen for og se til meg så var det enten for og gi medisiner eller mat. Det var ingen som spurte om hvordan jeg hadde det, jeg var jo bare en ekstra byrde en som medførte mer jobb ved og være syk