Er det det jeg er siden jeg ikke klarer å stole 100% på noen.
Ved at jeg ikke tør å stole på noen så sårer jeg noen uten å ville det. Det hender noen ganger at jeg konfronter andre når de har brutt en tillit de har fått.
Jeg har mistet et vennskap pga dette, hun kunne ikke godta at jeg ikke stolte mer på henne enn det jeg gjorde.
Det gjør vondt, og får meg til å føle meg som et annenrangs menneske som ikke har evnen til å stole 100% på noen
I min verden finnes bare mennesker med forskjellige erfaringer og historier. Ikke første og andresorteringer.
SvarSlettMen ja, jeg gjenkjenner følelsen av å være feil.
For de av oss som har opplevd tillitssvik tidlig i livet er dette vanskelig. Det sitter i ryggmargen. Og det kan handle om å kunne stole på seg selv, dypest sett.
Når det er sagt mener jeg at våre venners opplevelser av oss er noe de selv eier. Det trenger ikke handle om oss, det handler sannsynligvis mest om dem selv.
Takk for svar, og ja det handler vel mest om dem, men vondt gjør det
SvarSlett