Livstegn

Et lite livstegn
Livet er merkelig, jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå, og jeg nyter hvert øyeblikk.
Jeg har blitt tøffere, jeg tør å si i fra.
Terapien er avslutta, men jeg kan bare ta kontakt hvis det skulle dukke opp noe, og det er greit å vite.
Jeg vil nok benytte meg av det hvis behovet skulle melde seg, men jeg har aldri vært så stabil som jeg er nå.
Sommeren er godt i gang og for første gang på mange år så dro jeg på stranda og badet. jeg har også vært ute og spist.
Det og gjøre sånne ting alene har sittet langt inne, men nå bare gjør jeg det og jeg koser meg