fredag 30. november 2012

"Drømmeverden"

For å kunne klare å overleve som barn var jeg nødt til å skape meg min egen verden, hvor ting var bra.
Det viser seg at jeg gjør det samme nå, skaper min egen verden, slik jeg vil ha det, men som er like uoppnåelig som det den var den gangen.
Det er sprøtt hvordan jeg går tilbake til så gamle strategier. Jeg hadde ingen å prate med den gangen, og jeg har ingen å prate med nå.
Det er vel den måten jeg klarer å være i bobla mi, ved å flykte inn i en egen verden som ingen andre vet noe om.
Så for å kunne klare å overleve en liten stund til så er jeg nødt til og gå inn i drømmeverden, for jeg orker ikke å forholde meg til denne.
Det som er bra med den drømmeverden er at det finnes ikke ondskap, det er ingen drøm om å straffe eller skade noen, det er bare en måte å overleve en liten stund til
Psykotisk, nei bare så uendelig sliten av å leve
Jeg fikk et brev fra NAV i dag, faktisk så fikk jeg innvilget ufør, men det skapte ingen følelsesmessig reaksjoner, for jeg er ikke i denne verden akkurat nå.

torsdag 29. november 2012

Et nytt mareritt + tanker om en del andre ting

Ja så er det i gang igjen, mareritt om fortiden , dette var et nytt ett.
Jeg tenker hver gang at det kan ikke ha skjedd, men ansiktene er kjente, dog absolutt ikke kjære.
Grunnen til at det dukker opp vet jeg jo, det nærmer seg den store familiehøytiden.
Nå skal alle være så glade i hverandre, gi hverandre dyre presanger osv
Den eneste presangen jeg ønsker meg er en deleteknapp, eller en stoppknapp slik at jeg kan stoppe marerittene.
Jeg trodde ikke det var flere nye, de gamle er jo ille nok, holder ikke det?
Ofte tenker jeg at det kan ikke være mulig å være så onde, men det er jo det.
Vi leser det i avisen titt og ofte, og som regel sier vi til oss selv, huff så fælt og så går vi videre, eller hvis det er en ungdom så har hun eller han sikkert en del av skylden selv, vi så jo det i ordførersaken.
Hvert eneste menneske kjenner minst en som har hatt det jævlig, men stort sett så klarer den som har hatt det jævlig å skjule det.
Hvorfor skjuler vi det? SKAM, skammen er så stor, og ofte får andre mennesker eller medier skammen til å bli enda større, uten å ville det eller vite det.
Jeg snakka med en om dette i går, når alle i samfunnet tror at nå som barn vet forskjell på riktig og gal berøring, så vil de si i fra.
De vil ikke det av mange grunner, trusler, redsel, skam, redsel for å ikke bli trodd osv.
Når det barnet blir voksen så blir skammen enda større, fordi det viste jo at det var feil, og at det skulle ha sagt i fra.
Jeg sa i fra 1 gang, og svaret jeg fikk var "Det er vel ikke så ille gæli". De ordene runger i hodet mitt, det var ikke så ille gæli, det var en som var ansatt i sosialtjenesten som sa de ordene
Det er mange år siden nå, men jeg er redd for at fortsatt mange barn hører den setningen formulert på en eller annen måte ganske så ofte.
Hvorfor vil ikke mennesker ta innover seg at det finnes onde mennesker og at ofrene skammer seg over det disse menneskene har gjort mot dem.
For tankene er hele tiden hvis, dersom jeg hadde gjort slik og slik, så hadde det ikke skjedd, hvis jeg hadde vært anderledes sagt det og det så hadde det ikke skjedd, hvis jeg bare hadde vært snillere så hadde det ikke skjedd.
Jeg hater å høre at jeg ikke har grunn til å skamme meg, det hjelper ikke på skammen, tvert i mot.
Den blir bare større av den setningen.

onsdag 28. november 2012

Dagslys hva er det?

Av en eller annen grunn klarer jeg og ta noen telefoner.
I dag tok jeg en til fylkeskommunen angående oppreisningssaken.
Den var i grunnen grei og ta, jeg fikk svar på det jeg lurte på.
Jeg vil ikke få noe svar før i mars 2013, alltså ganske lenge til. Det rare var at jeg ikke brydde meg om det.
Jeg føler meg død på innsiden, jeg puster, jeg tar telefoner, men svarene betyr på en måte ingenting.
I dag har jeg vært i nabolandet og handlet inn litt røyk, greit med et lite lager, så jeg bør vel være fornøyd med denne dagen,for jeg har alltså sett dagslyset.
Det er ikke så ofte jeg ser det, går ut før det blir lyst med bikkja, og heldigvis er det mørkt tidlig.
Jeg er vel en av de få som synes det er helt flott akkurat nå.

lørdag 24. november 2012

Alle trenger jo noen, eller gjør vi virkelig det?

De siste ukene eller månedene har jeg levd i en boble, og gjør det vel forsåvidt ennå.
Jeg begynte og se litt på hvor ofte jeg prater med mennesker face too face.
Det er ikke ofte, snittet ligger på 1 gang i uka, og stort sett så er det overflatisk pjatt, for de fleste vil faktisk ikke vite om hvordan man har det.
Det er todelt, på en måte så er det godt, for jeg har nesten blitt usynlig, på en annen måte så er det overhodet ikke bra.
Hvis jeg mot all formodning skulle bli fysisk syk uten andledning til å ringe noen, så er det lite sannsynlig at noen ville merke det.
Det er skremmende på en måte fordi det viser hvor mye jeg har trekt meg unna alt og alle.
Det er godt på en annen måte fordi jeg faktisk kan være i boble mi.
Når noen spør meg om hvordan jeg har det så går det jo greit, så lenge jeg får være i bobla mi, men den dagen den sprekker ja da vet jeg ikke helt hva som skjer.
Alle trenger jo noen, eller gjør vi virkelig det?

onsdag 21. november 2012

Enda en dag har gått

Så har en ny dag kommet og gått, og hva har jeg gjort?
Hentet medisiner, det er vel det.
Positiv ja jeg ønsker virkelig å kunne være det, men det er desverre ikke så mye positivt som skjer, eller har skjedd i det siste.
Det er desverre ikke så lett å skrive en positiv blogg selv om jeg gjerne skulle gjort det.

tirsdag 20. november 2012

Merkelige ting skjer på bloggen

Noe skjer med bloggen min, eller med google, for plutselig så var siden der jeg skriver på engelsk.
Nå er den på dansk, selv om det jeg skriver kommer på norsk

Orker ikke å gjøre noe med det nå.
Jeg fikk en sms i dag, den gjorde godt å få, det er noen som bryr seg og som er villig til å hjelpe.
Problemet er vel at jeg tror ikke at det vil gjøre så mye til eller fra.
Jeg har på en måte gitt opp, det som skjer det skjer, og mest sannsynlig så er det ikke noe positivt.
Det virker som jeg er inne i tilfeldighetenes iboende faenskap som råder for øyeblikket
Hadde jeg klart å jobbe så hadde jeg gjort det.
Jeg elsket faktisk jobben min, men desverre så er jeg ikke i stand til det nå.
Hvis den dagen noen gang kommer, så vil jeg være den første til å si fra meg absolutt alle ytelser fra staten.
Problemet er at jeg er ikke der nå, og jeg vet ikke om jeg kommer dit igjen, og det er vondt å tenke på.
Nå er jeg der hvor jeg ikke lenger orker å kjempe i mot NAV eller det psykiske helsevesenet.
Det som skjer det skjer, men ingenting skjer i natt, selv om fristelsen er stor.
Jeg føler at jeg er et problem for så mange, for NAV, helsevesenet, familien, venner osv
Nei jeg er ikke den letteste å ha med å gjøre, men noen ganger så hadde det vært litt greit og få et annet svar enn sånn er det for de fleste av oss, når jeg sier at det klumper seg litt, hadde jeg ringt og klagd på hvordan jeg virkelig hadde det, så hadde jeg skjønt det.
Hva vil andre at jeg skal si, at jeg har det bra? tydligvis er det svaret de ønsker.Det er det svaret alle skal få heretter JEG HAR DET BRA

Sitter og hører på Henning Kvitnes http://www.youtube.com/watch?v=KChR-Yqz26A&feature=related
Jeg prøver å trekke pusten, det hender at jeg glemmer det, og hikster etter luft.
Jeg bare lurer på om denne Løvetannen har fått litt for mye gift, det en grense for hvor mye selv en Løvetann tåler, jeg tåler ikke så mange flere dråper med "gift" nå, før det bikker feil vei.
Jeg er veldig nære min tålegrense nå, men det går vel bra litt til

mandag 19. november 2012

NAV

NAV hva er vi for de, rusk i maskineriet kanskje?
Det føles hvertfall slik ut.
Avslag på arbeidsavklaringspenger, alltså står jeg uten inntekt fra 1.12 2012.
Jeg har prøvd å ringe, men får bare til svar at da får jeg søke sosialhjelp.
Det kommer jeg ikke til å gjøre, først og fremst fordi jeg ikke vil få det, fordi jeg faktisk har penger i banken, så det er ikke synd på meg.
Jeg vet ikke om jeg orker så mye mer nå, føler at det har vært litt for mange humper i veien i høst.
NAV skal ringe meg tilbake i løpet av dagen, undres om de gjør det, tviler vel litt på det.
Jeg hadde håpet at dagen i dag skulle bli bedre enn helgen, men det ser dårlig ut for å si det mildt.

søndag 18. november 2012

I en boble

Jeg er fortsatt i en boble, holder meg unna alt og alle.
Det som er positivt er at vinteridretten har begynt på TV, og sokkestrikking går greit klarer jeg i bobla mi

søndag 11. november 2012

Oppsummering av uka som har gått

Det er vel ikke så mye og skrive.
Mandag tok jeg toget til nabolandet for å handle litt, det er vel det jeg har gjort av aktivitet denne uka.
Det er i grunnen rart at jeg som ikke er så glad i mennesker klarer fint og gjøre sånne ting helt på egenhånd.
Jeg har en egen teknikk jeg "skygger" ut alle mennesker, jeg ser dem faktisk ikke.
Jeg går mine turer med bikkja, men legger turene til tidspunkter hvor jeg ikke møter noen.
Det som har vært positivt denne uka er vel at jeg har lagd meg middag x 2 denne uka.

søndag 4. november 2012

NADA

Hva har skjedd denne uka, absolutt ingenting. Det eneste mennesket jeg har snakket til face too face var legen min, alltså 1 persom på 7 dager.
Jeg ser og ikke minst vet at dette ikke er bra, men jeg bryr meg ikke. Jeg stenger av mer og mer for å klare å overleve, selv om det er det jeg har minst lyst til akkurat nå.
Jeg er lei av og bare overleve.
Det er bare og ta seg sammen er det ikke? Joda det er vel det,jeg skulle ønske at det var så lett.
Siden jeg ikke ser noen, eller gjør noe har jeg heller ingenting og skrive om