søndag 30. mars 2014

Uflaks

Ting har jo gått så bra i det siste at nå måtte vel noe skje, heldigvis er det fysisk og ikke psykisk.
Jeg hadde en fantastisk dag i stallen i går, vi fikk møkka luftegården, og ordnet med gjerdet.
Da jeg skulle inn i løa for å hente noen gulerøtter til hesten min så klarte jeg å tråkke skikkelig over, jeg hørte at det knaste og vondt gjorde det, nå har jeg tråkka over en del ganger før, men denne føltes anderledes ut.
Etter litt overtalelse fra stalleier så kjørte hun meg på legevakta, og etter å ha sittet der i 4 timer så ble det konstatert et lite brudd i ankelen.
Jeg må vel si at det passer utrolig dårlig med beinet i gips og samtidig bo i fjerde etasje, men det passer vel egentlig aldri å brekke noe som helst
Jeg fikk på en gammel tupe gips siden beinet var så hovent, men om en uke så får jeg forhåpentligvis på en litt letter gips, så da får jeg kanskje kommet meg opp på hesteryggen igjen, det er lov og håpe det hvertfall.
Jeg kjenner ikke så mange i den nye byen min ennå, men de jeg kjenner er utrolig snille og hjelpsomme så dette skal nok gå greit.
Jeg har hvertfall ikke tenkt at dette skal dra meg ned, det er sånn som skjer og jeg må bare godta det

fredag 28. mars 2014

Når kroppen sier i fra

Kroppen sier i fra at nå begynner stresset og kjennes, psoriasisen har begynt å blomstre, litt søvnproblemer, men ingen angst.
Jeg synes det er stressende og ha ukjente mennesker i leiligheten selv om de er der for å gjøren en jobb som jeg faktisk ønsker at de skal gjøre.
Jeg håper de blir ferdig innen tirsdag, når de er ferdig så er det fortsatt en del som skal gjøres, men da har jeg hvertfall kjøkken.

søndag 23. mars 2014

Bilder

Noen bilder fra dagens tur

Utsikten fra verandaen

Så må jeg jo ta med bilde fra en litt møkkete hest




tirsdag 18. mars 2014

Slik går no dagan

Dagene går og det går bra, jeg har det bra i min nye leilighet, selv om jeg fortsatt ikke har kjøkken.
Kjøkkenet er bestilt så det kommer vel en dag.
De nye rutinene er innarbeidet, røyking foregår nå nå på verandaen og det slår meg ikke en gang å røyke innendørs.
Hesten trives godt på den nye stallen, og det gjør jeg også, nå venter vi bare på at snøen skal forsvinne fra skogen slik at vi får utforsket området på den måten vi liker.
I dag er jeg godsliten, etter å ha syklet tur retur til stallen, det ble nesten 3 mil, jeg har riktignok en elektrisk sykkel, men jeg må trå for at motoren skal virke.
Når det gjelder psyken har jeg det fortsatt bra, det er merkelig jeg har aldri vært så stabil som jeg er nå.
Nå kan jeg si at jeg har det bra og mene det, det er faktisk godt å leve og jeg gleder meg til hver dag

mandag 10. mars 2014

Hverdagsting

Det går fortsatt bra, selv om det kan virke som jeg har fått en betennelse i overarmen, men det går seg sikkert til det også
Kjøleskapet er nå på plass på kjøkkenet, det står igjen litt sparkling og maling så er jeg ferdig med det jeg kan gjøre.
Armen gjør faktisk så vondt at til og med jeg tror det vil være lurt og la den få hvile noen dager før jeg begynner med resten av maling osv
I dag har jeg nytt sola på verandaen og ikke gjort så veldig mye utenom og ha vært en tur innom hesten min.
Forhåpentligvis så får jeg bestilt kjøkken denne uka, når det er gjort så er det bare å vente i 3-4 uker før det er på plass.

onsdag 5. mars 2014

Brennpunkt

På tirsdag så jeg på brennpunkt, det handlet om tvang i barnevernet.
Det var som et gufs fra fortiden, med holdninger jeg ikke trodde fantes lenger.
Jeg valgte å se på programmet selv om det var en risiko for mareritt, pga temaet.
Det var holdningene og menneskesynet jeg reagerte mest på.
Utsagn som at dette kun var et midlertidig sted hvor ungdommene var så var det ikke lov med kosedyr eller bilder av familie.
Jeg er ikke ute etter å henge ut barnevernet for jeg tror faktisk at de ønsker å gjøre en forskjell.
På denne institusjonen har det vært tilsyn på tilsyn, de lover bot og bedring men fortsetter med sitt forkvaklete menneskesyn.
Noen ganger så er det det nødvendig med tvang på utagerende ungdommer som er til fare for seg selv eller andre.
Det skal ikke være trusler om tvang eller andre sanksjoner som som bryter ned ungdommene.
Når jeg bodde på barnehjemmet var det eneste jeg ønsket at noen kunne se meg og være glad i meg på tross av alle "problemene"
Det var mange som mente noe om meg og mine problemer, men det var ingen som spurte meg om hvordan jeg egentlig hadde det.
Når jeg hørte lederen og fylkesmannen si at det var jo subjektive opplevelser, og måten de sa det på virket det som de ikke mente at de opplevelsene var reelle.
Når ungdommene som ble intervjuet sa at rusproblemene eskalerte i etterkant av oppholdet på institusjonen så tenker jeg hvertfall jeg at opplevelsene var reelle for de som hadde vært der.
Hvis tvang må brukes enten det gjelder ungdommer eller i psykiatrien så bør første bud være og snakke om det i etterkant, hvorfor det ble tvang, hvordan det opplevdes for den som ble utsatt for tvang, og ikke minst hva de forskjellige partene kan gjøre for at det ikke skal skje igjen.
Men etter og ha sett programmet så sitter jeg igjen med en følelse at det ikke er tvangen som er hovedproblemet på dette stedet, men kulturen og holdningene til de som jobber der og da spesielt ledelsen.
Jeg trodde virkelig at vi hadde kommet lenger i 2014 enn når jeg var barn, men det programmet viste meg at fortsatt finnes holdninger og ukultur som går utover barn og ungdom på samme måte som på 1960-1980
Vi trenger et barnevern som kan gjøre en forskjell i barns liv, men la det for guds skyld bli en forskjell som gjør hverdagen bedre og ikke verre.
Jeg fikk heldigvis ikke mareritt av programmet, men jeg blir sint og lei meg over at barn fortsatt må oppleve noe av det samme som jeg opplevde når jeg var barn.

tirsdag 4. mars 2014

Dagene går fort

Dagene har gått og går fort om dagen, det å lage seg nye rutiner tar litt tid og har ført til litt stressfølelse.
Det er egentlig bare dumt av meg å føle meg stressa, ting går jo ikke noe raskere for det, og jeg er nødt til å ta ting i mitt eget tempo.
Jeg kjenner fortsatt på at jeg har en del gammel slitenhet i kroppen, og prøver å ta hensyn til det, men det er ikke lett når jeg helst skulle ha gjort ting i går.
Selv om ting ikke er på stell ennå så føler jeg at jeg ar kommet hjem, jeg sitter ofte ute på verandaen og bare ser utover vika som ligger et lite stykke unna.
Jeg har mange tanker og planer om hvordan jeg vil ha det i den nye leiligheten, men ting tar tid og sånn er livet.
Jeg har hvertfall fått seng og sofaen og det er utrolig deilig og både kunne legge seg i en god seng og sette seg i en god sofa.
På fredag kommer det en snekker innom for å flytte på en vegg slik at jeg får plass til kjøleskapet.
Jeg håper at jeg får bestilt kjøkkenet til uka, jeg har tegnet det ferdig, og skal bare få en fra Ikea til å kontrollmåle det slik at det ikke blir noen overraskelser.
Jeg er hos hesten min stort sett hver dag, selv om det ikke blir ridning hver dag så blir det en liten pause.
Hesten ser ut til å trives bra på det nye stedet og det gjør jeg også og forhåpentligvis så blir vi værende der.
Neste uke må jeg ta kontakt med terapeuten min og få avtalt en time over skype, men det har vært godt å slippe å tenke på terapi osv disse ukene.