fredag 31. august 2012

Syk hest passer dårlig nå

Hesten min har vært på Bjerke, betennelse i beina, pluss spatt.
Han var ikke synlig halt, men jeg følte at det var noe som ikke stemte, og jeg hadde rett.
Nå går han på medisiner og kun skritteturer framover.
Jeg tar som regel skritteturen etter han har fått morgenmedisin, grunnen til det er at da er det lite folk ute.
Jeg klarer ikke så mye mennesker nå, synes det blir for mye rett og slett.
Det og ha en syk hest oppå alt det andre som foregår i topplokket er ikke noe særlig, men OK så får hesten meg ut tidlig hver morgen, ikke ille bare det.
Det er ikke så farlig heller om jeg forsvinner inn i rommet mitt når vi går i skritt, men hesten utnytter det jo ved og ta seg noen jafs av løv osv.
Det er mye kaos og masse trusler på innsiden, foreløpig har jeg sluppet unna ved og gå i rommet.
Når jeg var på fjellet så var det så lite av det indre kasoet, nå  føles det så overveldene at gamle tanker kommer snikende.

lørdag 25. august 2012

Lyst til å skrike

Noen ganger har jeg bare lyst til og skrike, jeg har prøvd, men det blir ikke det brølet jeg vil.
Akkurat nå har jeg lyst til og be alle dra til et visst sted med alle de fine ordene som liksom skal trygge meg.
De ordene gjør meg enda mer utrygg, for jeg har hørt så mange ord i løpet av mitt liv, og min erfaring er at det er svært få som holder sine ord.
De mener selv de har holdt de, men nei hvis de hadde sett seg tilbake så hadde de kanskje skjønt at ordene var flotte, men det var kun det de var, ord
Jeg selv har brutt ord og løfter sikkert flere ganger enn jeg aner,noen ganger med vilje andre ganger fordi det bare ble slik.
Ord er ord, det er kun ord akkurat som det innlegget jeg skriver nå. En samling med usammenhengende ord,en ordlapskaus som ingen skjønner noe av.
Så skriket sitter fast i halsen sammen med gråten som jeg heller ikke vil slippe fram, for jeg vet ikke om jeg klarer å stoppe hvis jeg først begynner.
Jeg får si som jeg pleier, det går vel bra litt til, men jeg vet faktisk ikke hvor lenge.
Angsten er stor, og nå er angsten for postkassa stor. Lettelsen er stor hver gang den er tom.
Det nærmer seg svar på oppreisningsaken, og jeg er ikke klar for svaret.
Alle tror jo at da blir alt bare bra, men jeg vet ikke om det er riktig
Truslene fra den sinte er ganske sterke, hun var aldri enig i at den skulle sendes. Jeg lurer bare på hvor lenge jeg kan gjemme meg før hun gjør alvor av truslene sine.
Noen ganger skulle jeg bare ønske at hun gjorde det hun truer med så fikk jeg hvertfall fri kanskje en time eller så.
Jeg vil ikke ha flere sår så jeg gjemmer meg i rommet


torsdag 23. august 2012

Kaos

Jeg har så mye jeg ville ha sagt, så mange tårer jeg ville gråte.
Men nei, det er ikke lov.
Det råder fullt kaos på innsiden, og jeg gjemmer meg godt under dyna, setter musikken på full guffe for å slippe og høre, lukker øynene hardt igjen for å slippe og se.

I tillegg det alt kaoset som råder på innsiden så er det kaos og angst på utsiden. I det siste har jeg hatt en følelse på at noe ikke stemmer med hesten min, han er ikke synlig halt, men snubler.
I dag hadde jeg vetrinær og han var enig han går ikke helt rent og halter på volte.Vi ble enige om at han skal inn på klinikken på mandag.

torsdag 16. august 2012

Savner stillheten

Jeg savner stillheten på fjellet, en stille kveldstime med kaffen og utsikten
Jeg savner å sitte og betrakte naturens forskjellige farger
 Jeg savner dyrelivet, denne reinen ruslet rett på utsiden av porten en tåkefull morgen.
 Ikke det beste bildet av ørn, men jeg fikk nå fanget den på film
Snøen som falt falt den 20/7 2012
Kontrastene i været for dagen etter skinte sola fra skyfri himmel
Her er det så mye mennesker og bråk, det eneste bråket jeg hadde var sauebreking, og kuer. Det var min beste sommer noensinne, jeg håper bare at jeg klarer og holde fast i det.
Akkurat nå føles det ut som en fin drøm, og jeg har igjen våknet opp til virkligheten.





mandag 13. august 2012

Psykologtime

Time med psykologen i dag, det gikk greit, eller greit nok. Det har blitt en del tanker i etterkant, fordi vi pratet om foreldreroller osv.
Noe må jeg kanskje ha gjort riktig, den eldste er i et stabilt forhold, har en høyskoleutdanning.
Sønnen min har begynt på master og gjorde det veldig bra på høyskolen.
Hun yngste begynner på vidregående nå, hun følger drømmen sin.
Ingen av barna mine(så vidt jeg vet) har holdt på med stoff, de har vært flinke på skolen, noe jeg ikke var.
Jeg bare lurer på hvor mye jeg egentlig var tilstede. Ja jeg var der fysisk, men var jeg der.
For og være ærlig så vet jeg ikke.
Jeg vet at barna mine har såkalt skikket seg vel, men det er deres fortjeneste og ikke min.
I kveld er jeg litt hudløs, jeg kjenner på det og aldri ha hatt en morsfigur som jeg kunne se opp til og lære av.
Nå er det hvertfall en stund til neste time, den er 10 september. Det blir ikke så mange timene igjen før hun forsvinner.

søndag 12. august 2012

Hjemme

Ja så er man hjemme, kom hjem sent i går. Natta i greit, såpass sliten at medisinene virket. Nå går vaskemaskinen, og den kommer vel til og gå noen dager. Jeg ser at det fortsatt ikke blir mellomrom selv om jeg lager det. Akkurat nå orker jeg ikke å bry meg om det, mye mulig at jeg bytter bloggsted, jeg får se. Nå skal jeg begynne og pakke ut, og kanskje få i meg litt frokost

fredag 10. august 2012

Hjemreise

Nå nærmer oppholdet mitt seg slutten. Det er kun i dag jeg har helt for meg selv. Det skjer ting hjemme som gjør at jeg ikke kan utsette avreisen. Jeg gruer meg til å komme hjem, jeg har overhodet ikke lyst til å møte verden igjen. Denne sommeren har vel vært den beste jeg noengang har hatt. Det har vært lite mareritt, selv om de har økt i det siste. Spesielt etter siste telefonsamtalen med psykologen ble det utrolig mye kaos. Jeg har funnet tekster på datamaskinen som "jeg" ikke har skrevet, de tekstene skremmer meg. Det skremmer meg spesielt siden det nærmer seg svar på oppreisningsaken. Jeg har time hos psykologen på mandag, men jeg tviler på at jeg kommer til å nevne dette for henne. Hun skal ut i ferie og er ikke tilbake før 10 september. Jeg kommer til og prøve og holde meg unna temaer som kan trigge, og som kan gi ytterligere kaos. Jeg trenger ikke mer kaos, jeg vil i grunnen bare være hel og ikke knust i biter.

mandag 6. august 2012

Så mange ord, men allikevel så få

Ja overskriften sier vel det meste. Jeg har så mye jeg ville ha sagt, men hver gang jeg prøver så blir det totalt krig på innsiden, så det blir ingen, ikke de ordene jeg vil si. Oppholdet her nærmer seg raskt slutten. Det skjer en del hjemme, ting jeg er nødt til og forholde meg til, selv om det ikke berører meg direkte. Når det gjelder ting jeg bør og må forholde meg til, så gjør jeg som strutsen gjemmer hodet i sanden. Sitter og hører på Henning Kvitnes,"Bare ikke akkurat nå", vet ikke om det er det sangen heter, men refrenget begynner slik. Jeg undres om jeg noen gang vil forstå, jeg tviler. Akkurat nå har jeg bare lyst til og krølle meg sammen og forsvinne.