søndag 26. januar 2014

Sliten

Jeg har det bra, men selv om jeg har det bra så sitter det mye gammel slitenhet igjen i kroppen, og det har jeg merket godt de siste dagene
Det har ikke vært noen energi til overs og jeg trengte å hvile, man kan kanskje si at det ble en utlading, så det har blitt mye soving de siste dagene.
Det er kanskje ikke så merkelig at jeg ble sliten med tur retur sørlandet 2 ganger på en uke hvor jeg så på leilighet var med på en budrunde osv.
I tillegg så var det å ringe diverse fremmede mennesker angående stallplass til hesten, noe jeg synes var vanskelig, men hva gjør man ikke for bestevennen sin.
Jeg har ikke så mange jeg kan spørre om hjelp her nede og ikke er jeg flink til å spørre om hjelp heller, så det meste må jeg ordne og fikse selv.
Heldigvis så finnes det flyttebyråer og vaskefirmaer så det meste ordner seg på en eller annen måte.
Nå er det bare og bestemme seg for hvilket flyttebyrå jeg skal bruke.
Etter å ikke har orket noe de siste dagene så satser jeg på at energien kommer tilbake.


torsdag 23. januar 2014

Det er mulig

For ca et drøyt år siden ble jeg skrevet ut etter å ha tatt en overdose, i forkant hadde jeg tryglet om hjelp, en hjelp jeg ikke fikk.
Jeg hadde gitt opp, det lille håpet jeg hadde knuste de ettertrykkelig.
De som mente de visste best, visste overhodet ingenting og de var ikke interessert i å lytte til hva jeg hadde og si.
Jeg ga opp all tradisjonell behandling etter og ha fått beskjed om at det den psykologen kunne hjelpe meg med var avledning
Nå etter 4 måneder med privat behandling så har jeg aldri hatt det så bra som nå, jeg gjør ting som jeg aldri har turt å gjøre, jeg smiler og jeg tror smilet går til øynene.
Jeg kom meg gjennom helvetemånedene uten sår eller skrammer, noen ganger lit skjør, men hvem er ikke det innimellom.
Jeg husker at jeg leste på hjemmesiden til behandleren min om at dette ville gi rask bedring av symptomene, og jeg tenkte mitt.
Jeg har måtte bite i meg skepsisen for det har faktisk virket for meg, jeg er ikke ferdig med behandling ennå, men jeg har kommet lengre enn jeg noengang trodde var mulig.
I den tradisjonelle behandlingen så var det hele tiden snakk om stabilisering, det de klarte var å gjøre meg stabilt ustabil.
Der jeg går nå var det aldri snakk om å gjøre meg stabil før jeg kunne begynne med behandlingen som virket.
Den tredje timen var det rett på med brainspotting, og etter det har det bare gått en vei og det er framover.
Jeg har vært skeptisk og har stilt spørsmålstegn ved mye, men for meg virker det, så skepsisen har blitt mindre og motstanden mot å gå dit er forsvunnet.
Nå klarer jeg å møte verden etter en time, jeg kan gå ut i stallen sale på og ri i eventyrskogen slik som jeg gjorde etter timen i dag.
Det jeg trodde var umulig viser seg nå og være mulig, verden er ikke lenger et farlig sted.

onsdag 22. januar 2014

Det meste ordner seg

Da har jeg igjen vært en tur på Sørlandet det ble et effektivt døgn.
Det var og stå opp tidlig i går morges for å rekke buss og tog, vel framme så var det å dra på møbelbutikk, der fikk jeg kjøpt seng og sofa.
I dag har jeg fått skrevet under kontrakten på leiligheten pluss alle bankpapirer.
Det eneste som har ligget og gnagd litt er jo stallplass til hesten min, men nå ser det også ut som det har ordnet seg.
Jeg har fått en midlertidig plass fram til det blir ledig der jeg har lyst til å ha hesten min.
Det meste ordner seg for jenter som ikke gir opp.
Det har vært tøft å ringe helt fremmede mennesker for å spørre om de har plass til min hest, men hva gjør man ikke for hesten sin.

søndag 19. januar 2014

Triggere

Triggere finnes visst fortsatt, og i natt kom en av de.
Naboen hadde fest og med det fylleskrål fra menn og dermed kom angsten på besøk.
Det ble heldigvis stille rundt klokka 4 i natt så noen timers søvn ble det på sofaen.
Senga er ikke et aktuelt sted å ligge i når den formen for angst kommer.
Det er lenge siden jeg har hatt det jeg kaller mareritt og jeg kjenner at jeg fortsatt er litt skjelven etter nattens mareritt
Det skal bli godt å komme seg ut til hesten og ta en liten tur i en vinterkledd stille skog

lørdag 18. januar 2014

Kjøpt meg leilighet

Da har jeg kjøpt meg leilighet og det føles godt og litt skummelt.
Det ble noen travle dager, og jeg kjenner at jeg er litt sliten, men det går bra.
Både i går og i dag har jeg fått vært ute med hesten min, det blir ikke så lange turer framover, men ut en tur hver dag det må vi.
Det føles litt uoverkommelig alt jeg skal gjøre, men jeg får bare begynne i en ende og jobbe meg fram mot målet.
Det eneste jeg ikke har klart og ordne ennå er stallplass til hesten min, og det stresser meg litt, men jeg får la de jeg har ringt til få tenke litt før jeg ringer og maser.
Jeg må bare ha tro på at det ordner seg for det gjør jo som regel det.

lørdag 11. januar 2014

En travel uke

En travel uke er over, jeg føler at det har gått i ett med telefoner til megler og banker og i tillegg til dette har jeg vært 2 ganger hos kiropraktor og hatt time med traume-behandler.
I går var jeg i møte med min egen bank som jeg har vært lojal kunde hos i mange år.
Jeg regner med at det kundeforholdet opphører for vilkårene for lånet var veldig mye dårligere enn det tilbudet jeg har fått fra en annen bank.
Når jeg var hos traume-behandleren på torsdag fikk jeg endelig sagt i fra at jeg har flytteplaner, dette var noe jeg hadde grudd meg til.
Jeg gikk lurte på hvorfor jeg gruet meg til å fortelle det.
Grunnen var tidligere erfaringer med behandlere som alltid lurte på om det jeg planla var så veldig lurt å gjøre.
Et eksempel på det var når jeg bestemte meg for å skille meg for mange år siden, da fikk jeg mange spørsmål om det var så lurt å gjøre.
Jeg hadde en snill mann men følelsene var borte og jeg ville ikke leve i et ekteskap uten følelser.
Det var nok en del sånne erfaringer som gjorde at jeg ventet med å si noe om flytteplaner til jeg hadde tenkt nøye gjennom det på forhånd.
Den terapeuten jeg har nå aldri reagert på den måten på noe av det jeg har kommet med.
Terapien vil fortsette med da på skype og det blir spennende og se hvordan det vil virke når den tid kommer.
Uke som kommer blir vel nesten like travel, mandag er det helsesjekk og vaksine på beste hesten pluss at jeg skal til kiropraktor senere på dagen.
Tirsdag reiser jeg nedover for å snakke med banken og for å se på leilighet så det blir en spennende uke som kommer

torsdag 9. januar 2014

Det ble en del tanker

Jeg fikk en reaksjon etter jeg makulerte alle gamle papirer, jeg ble sår, tankefull og litt forbanna.
Nå ligger alt i en søppelsekk i strimler, det ble litt symbolsk at all dritten ligger der den hører hjemme, i en søppelsekk og ikke i  og hos meg.
Det ble litt lite søvn den natta med mye tanker, men jeg ser på dette som en del av en prosessen jeg har vært og som jeg fortsatt er i.
Det har vært en lang og tøff vei for å komme dit jeg er i dag og jeg hadde aldri trudd at jeg skulle komme så langt som jeg faktisk har gjort.
Jeg er glad for at jeg ikke har flyttet tidligere for da hadde jeg gjort det av feil grunner, hadde jeg gjort det tidligere så hadde det vært for å flykte unna tanker osv.
Nå har jeg fått ryddet opp i mye av det tidligere kaoset så makuleringen ble bare en god avslutning på det hele.
Det hender at jeg blir litt overveldet av alt jeg skal, bør og må ordne, men det meste ordner seg jo.
Det er jo et ordtak som heter "De fleste bekymringer blir det ingenting av" og det er noe i det ordtaket
Jeg får uansett bare gjort en ting om gangen selv om leiligheten nå ser ut som et katastrofeområde, men det kan jeg fint leve med i en periode.

tirsdag 7. januar 2014

Makulering

I kveld har jeg begynt å makulere gamle papirer, det føles rart og riktig.
Den personen de mente jeg var, var jeg vel aldri, det var ikke så mange som så hvem jeg egentlig var.
Jeg var "flink" til å skjule hvem jeg var, og det passet vel de fleste som jobbet på akuttpsykiatrisk bra.
Det hendte jeg ikke sa mer enn 3 setninger på en hel dag, det var ikke så mange som brydde seg, så lenge jeg sa at jeg hadde det "bra" så var det OK for de.
Når jeg tenker tilbake så burde ting ha vært veldig mye anderledes, det var så tydelig at jeg ikke hadde det bra, jeg gikk ned over 30 kilo på et år pga angst.
Jeg turte ikke å gå å spise sammen med de andre, det var for trangt og for mange pasienter, de fleste av personalet trodde det var trass, jeg lot de tro det, det var enklest slik
Når jeg makulerer gamle vedtak så kommer minnene og jeg kjenner at jeg blir sint på et system som er så menneskefiendtlig og så styrt av hva de tror feiler en pasient at de faktisk lar pasienten gå uten mat, hadde det ikke vært for min nåværende eksmann så hadde det kunne gått enda verre.
Han kom med mat til meg når jeg turte å spørre han, han kom med mat når jeg ikke spurte også.
Heldigvis så er jeg bedre og jeg håper at jeg aldri kommer innenfor psykiatrien igjen, for den kan være meget farlig.
Det jeg holder på med nå er vel kanskje en del av prosessen av å bli frisk, jeg har ikke tenkt å ta med meg en haug med papirer som er skrevet av noen som trodde de visste hvordan jeg hadde det.

søndag 5. januar 2014

Tankene flyr

Tankene flyr angående flytting, det og flytte på meg er en ting, men det å få stallplass til verdens beste hest er kanskje ikke like lett.
Jeg har sendt en henvendelse så håper jeg får svar på den, det er jo noen staller i det området, men ikke alle har like god bussforbindelse.
Det kan bli en stor overgang for hesten min, for det er ikke sikkert jeg finne en plass hvor han kan gå ute 24 timer i døgnet som som nå med mulighet til å gå inn i lee området.
Det viktigste er at jeg finner en stall hvor både han og jeg kan trives på.
Jeg har i grunnen bestemt meg for hva jeg vil ha når det kommer til bolig
Hvordan jeg skal gjøre det praktiske med flyttingen det vet jeg ikke ennå, men det finner jeg ut av når den tid kommer.Først må jeg få et finansieringbevis så kan jeg titte på de leilighetene jeg har sett meg ut hvis de ikke blir solgt innen den tid da, det kan jo også skje.


lørdag 4. januar 2014

Sorgen kom på besøk

I terapitimen i går kom sorgen på besøk, men denne gangen klarte jeg å stå i det uten å løpe ut av terapirommet.
Jeg tror jeg bærer på en del sorg som aldri har fått kommet ut, sorg over en barndom og ungdomstid som aldri ble det den burde ha vært.
Terapeuten tok i bruk et nytt hjelpemiddel og det gjorde nok sitt til at sorgen kom på besøk i går.
Det var godt å komme seg ut til verdens beste hest i dag og komme seg ut på en rolig ridetur.
Jeg tenker at bare det å klare å komme seg ut på ridetur var umulig når jeg gikk i tradisjonell behandling, at jeg nå klarer det til tross for at jeg kanskje er litt hudløs viser hvor langt jeg har kommet.
Jeg kan tåle litt tøffe timer i terapien så lenge det ikke ødelegger resten av uka, og det har det ikke gjort til nå.

fredag 3. januar 2014

2 år siden sist

Rundt denne tiden er det 2 år siden jeg hadde noen synlige sår, med andre ord så har jeg ikke selvskadet fysisk på 2 år.
Jeg har tidligere skrevet om innvendig kontra utvendig selv-skading, og der har jeg vel ikke vært like flink.
Heldigvis så har den formen for selv-skading avtatt mye, det er sjelden at den dukker opp nå, heldigvis.
Jeg synes den var verre å forholde seg til den indre selv-skadingen/selvmobbingen enn den fysiske.

torsdag 2. januar 2014

Hverdag

Endelig hverdag igjen, jeg liker hverdager, det er nemlig de det er flest av i løpet av et år.
I dag kom jeg meg ut på årets første ridetur, det ble en tur i skogen, jeg savner fortsatt snøen og må innrømme at jeg er lei av gjørmete hestehager og regn.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med bloggen, jeg er ferdig med oppreisning sakene og har det så mye bedre.
Jeg har nok noe igjen å jobbe med i terapien, men gruer meg ikke slik jeg gjorde før, jeg har tro på at jeg skal klare meg uten terapi om en stund.
Nå klarer jeg meg uten terapi i flere uker uten å bli dårligere, det er et stort skritt framover.
Jeg tok noen sjumilssteg i året som var, det blir vel kanskje ikke den samme framgangen i 2014, men det er helt OK for jeg har det bra.