tirsdag 31. desember 2013

31/12



31/12 årets siste festkveld for mange, det er ikke så mange som snakker om ensomhet den dagen.
Jeg tror det er like mange om ikke flere som er ensomme på årets siste dag som på julaften.
Men hysj det snakker vi ikke om, vi åpnet jo dørene for alle ensomme på årets familiedag, så denne dagen får vi vel lov til og kun å dele med gode venner.
Det får da være måte på med raushet, ensomme mennesker gjelder bare på julaften og ikke ellers i året.
Jeg er heldig for jeg trives i eget selskap året rundt, jeg er ikke redd for å være alene, jeg klarer å kose meg uansett om det er den 1/3 eller den 31/12
Jeg blir bare litt provosert og litt oppgitt over at mennesker kun åpner dørene for ensomme på julaften og ikke ellers i året.
Hvorfor tror andre at det er lettere å komme til helt fremmede på en familiedag som den 24/12 enn på en helt vanlig hverdag.
Den terskelen er høy å gå over fordi mange føler at det er av medynk og ikke av medmenneskelighet.
Jeg er kanskje litt skarp den siste dagen i året, men akkurat det blåser jeg litt i.
Ikke har jeg så mange nyttårsforsetter heller, ikke skal jeg slanke meg eller ikke slutte å røyke.
Jeg har et par nyttårsforsett det ene er å smile til fremmede mennesker og ikke minst si hei til dem Jeg gjør det når jeg er ute og rir, det har blitt en vane som jeg har.
Jeg ser ofte at de jeg rir med synes det er litt rart, men jeg tenker at dem om det. Jeg får som regel alltid et hei og et smil tilbake
Det andre nyttårsforsettet er at jeg skal leve og gi litt mer faen i hva andre tenker og mener om meg.
I året som har gått har jeg heldigvis møtt på mennesker som er unike, rause og gode og det er jeg takknemlig over.
Jeg ønsker alle et Godt nytt år og hvis du skal ha et nyttårsforsett så gi et smil til et fremmed menneske eller bare si hei til den stressa busssjåføren som er 5 minutter forsinka, det vil kanskje gjøre hans dag litt bedre.

søndag 29. desember 2013

Oppsummering av 2013



  • Januar ba jeg om hjelp, men fikk ikke det jeg trengte, prøvde å ta mitt eget liv i fortvilelse
  • Februar ble kjøp av ny hest i håp om at det kunne hjelpe
  • Mars var en ganske rolig måned jeg blir kjent med den nye hesten, vi hadde noen utfordringer
  • April fikk jeg svar på oppreisning søknad jeg ga opp å få hjelp på dps, det jeg behøvde kunne jeg ikke få der.
  • Mai= kaos, men jeg tar meg sammen, det endte med betente skuldre og kiropraktorbehandlinger hele sommeren
  • Juni reiste jeg til fjellheimen det er fortsatt mye kaos på innsiden, livslysten er ikke tilstede i denne perioden
  • Juli planlegger jeg min egen død som skulle skje i månedsskiftet september/oktober
  • August fikk jeg besøk med en type intervensjon som resulterte i at jeg godtok at de så etter privat behandler for meg
  • September møtte jeg den nye terapeuten
  • Oktober begynner jeg å få det bedre, selvmordstanker blir sjeldnere. Jeg fikk brev fra staten og fikk medhold også der, det skapte litt kaos i en liten periode
  • November nedtrapping og slutt på bruk av angstdempende medisiner, har det bedre enn på mange år
  • Månedsskiftet november/desember reiste jeg opp til fjellheimen og prøvde å gjøre litt nytte for meg, det var godt med litt miljøskifte
  • Desember ingen juleangst og en OK julekveld med familien, alle planer om å ta mitt eget liv er lagt bort.
Nå er vi snart ferdig med 2013, hva som skjer neste år vet jeg ikke, det jeg vet er at jeg har det bra og at marerittene er så og si borte.
Det er rart å tenke på nå at det eneste jeg ønsket meg var at marerittene skulle forsvinne, men jeg trodde aldri på at de ville det.
Det er godt å kjenne på at jeg er ferdig med alt som har med oppreisning-saken, det tok tid nesten 2 år fra søknaden ble sendt til jeg fikk svar.
Jeg kan gå inn i 2014 med lavere skuldre og med mer livslyst enn jeg har hatt på mange år.

torsdag 26. desember 2013

Jula er over

Da er jula over for meg, og i år har det gått utrolig bra.
Det er godt å kjenne på at angsten ikke tar overhånd på slike dager.
Nå er vi snart ferdig med 2013 og det har vært et år med mange følelser og hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg kom til å leve så hadde jeg ikke trodd de.
Jeg lever og er faktisk glad for at jeg ikke lykkes med å ta livet mitt i januar.
I året som har gått har jeg fått svar på søknaden om oppreisning og rettferds-vederlag fra staten.
De svarene var ikke noe gode og få, for jeg måtte innse at alle marerittene mine var ikke bare mareritt, det var sannheten om min barndom.
Hva skal jeg gjøre med de pengene? det heller mot å kjøpe et eget sted, problemet er vel hvor.
Jeg titter på nettet og finner ut at her jeg bor er prisene alt for høye.
Det å flytte på seg er ikke noe problem, det nettverket jeg har her er ikke stort og det er ikke mye jeg vil savne.
Spørsmålet blir hvor? fjell eller sjø/hav, jeg er glad i begge deler. Problemet med å flytte til fjellheimen er mangel på kollektivtransport og veldig lange avstander, så det har jeg vel slått i fra meg
Jeg har ikke lyst på hus, det er for mye arbeid og vedlikehold som jeg ikke har lyst til å holde på med.
Hvis jeg skal flytte så må jeg senke kravene med å ha hest rett på utsiden av vinduet, det tror jeg ikke er en mulighet.
Så en leilighet i nærheten av kollektivtrafikk og sjø eller havet og med en stall ikke så langt unna med fine turmuligheter hadde vært perfekt.
Kanskje det blir flytting i 2014

mandag 23. desember 2013

Tanker om julemas

Nå er det snart jul og like fort som den kommer går den igjen.
I min leilighet er det ikke julepyntet, jeg har faktisk ikke julepynt.
I år er heldigvis jula nøytral, det jeg har gjort er og handle inn litt ekstra god mat og det er de juleforberedelsene jeg har gjort, uten om å kjøpe gaver da.
Alt det stresset og maset for noen få dager, folk blir jo utslitt før kvelden kommer.
Alt skal være perfekt, alle skal være glade og lykkelige og da helst med store bokstaver.
Folk viser fram pynta juletrær og annet stæsj på fb det er akkurat som de skal vise fram hvor lykkelige de er uansett hvordan de egentlig har det. 

Jeg lurer på hvor mange som ønsker bare at jula skal forbigås i stillhet.
Nei jeg gleder meg ikke til jul, men som sagt før så gruer jeg meg ikke, jeg synes bare det blir veldig overdrevent.
Det er ikke alle som har stor familie eller gode familierelasjoner.
Det snakkes så mye om at ingen skal sitte alene på julaften, hva med resten av året er det greit at de sitter alene da?
Jeg vet at det er mange med psykiske lidelser som gruer seg til jul, behandlere tar fri og tilbudet er redusert osv.

Problemet er at psykiske lidelser ikke tar juleferie, de jobber ofte på høykant og forverres hos mange.
Jeg føler meg heldig i år fordi jeg faktisk har blitt bedre, men jeg vet at det er mange som faktisk blir dårligere i sånne høytider og jeg føler med de.
Jeg ønsker de en så rolig og fin jul de kan få, om en drøy uke så er dette maset over og det er igjen hverdag.

23/12 2013

Lille julaften, har tidligere vært en av årets verste dager.
I år har jeg vært på en fin ridetur i skogen, det eneste jeg savnet var snø, men den kommer helt sikkert i løpet av vinteren.
Jeg hadde planlagt en tur i morgen, men med det været som er meldt så blir det bare litt børsting og litt ekstra kos på verdens beste hest.
Noen julefølelse har jeg ikke, men det gjør ingenting, jeg har ikke angst for denne høytiden lenger.
Uansett så vil jeg ønske alle mine lesere en God Jul og håper at den vil bra for dere alle.

søndag 22. desember 2013

Hudløs

I dag kjenner jeg på sårheten som alltid dukker opp på denne tiden.
Angsten kommer og går i bølger i dag, men det vil gå over, men det er ikke lett å snu noe som har vært en del av deg i så mange år.
Jeg har det likevel bedre i år enn jeg noengang har hatt på denne årstiden, at det kommer en sår og vond dag i årets verste måned får jeg bare tåle.
Været har nok noe og si, det blåser kraftig og det kan visst fortsatt gi meg angst.
Jeg er ikke så redd for at dette betyr at ting vil gå feil vei, alle kan ha en dårlig dag, i dag er det visst min tur.
Det er vondt å være så hudløs, men det vil gå over det er jeg helt sikker på.

søndag 15. desember 2013

En hviledag

I dag trengte jeg å bare gjøre ingenting og det klarte jeg uten dårlig samvittighet.
Jeg har blitt flinkere til å dytte vekk en eventuell dårlig samvittighet, noen dager trenger jeg å få lov til å være sliten, selv om jeg ikke er i arbeid.
Jeg sier at jeg ikke er i arbeid, men samtidig så jobber jeg knallhardt med meg selv, og den jobben pågår kontinuerlig.
Den jobben tar ikke ferie eller fridager så en dag i blant brukes til absolutt ingenting.
Det er lenge siden jeg har hatt en dag hvor jeg ikke har sett et eneste menneske, det begynner vel å nærme seg en måned siden sist.
Før var det helt normalt og ikke se et eneste menneske på flere uker, nå har det blitt litt motsatt, jeg ser og prater med noen stort sett hver eneste dag.
Ting har forandret seg til det bedre og jeg er veldig fornøyd med det, så lenge jeg kan ta en menneske-fri dag innimellom. 
 

lørdag 14. desember 2013

Snø

Det har snødd i natt og jeg gleder meg til årets første ridetur i en snøkledd skog, det er godt å kjenne på den gleden.
Gleden var lenge fraværende i livet mitt, det er godt å kjenne at den finnes.
Det er forholdsvis tidlig morgen og jeg sitter med dagens første kaffekopp og tankene flyr gjerne i alle retninger mens den første kaffekoppen tas.
Det er en ting jeg håper at jeg klarer og det er at jeg aldri tar hverdags-gleden for gitt.
Jeg innser at jeg er utrolig heldig som har råd til å ha egen hest, det koster penger og ha hest, men jeg velger å ha hest framfor bil.
Hesten min gir meg så mye glede, opplevelser og mestring at han er verdt hver eneste krone jeg bruker på han.

fredag 13. desember 2013

Det nærmer seg jul

Det nærmer seg jul og det er ikke mange dagene igjen.
I går ble det både ridetur i skogen og handling på ettermiddagen. Jeg må være ærlig og si  rideturen var mer koselig enn å gå i butikker.
I år skal jeg feire jul hos min eldste datter, jeg gleder meg ikke, men jeg gruer meg ikke heller og det er jo en bedring fra de foregående årene.
Jeg har hatt en bemerkelsesverdig bedring siden jeg begynte i den nye behandlingen, ja jeg har fortsatt angst, men viser den fortsatt ikke til noen.
Jeg har mange gode dager på rad nå, og jeg tør ting jeg overhodet ikke turte før pga dårlig selvfølelse.
Selvfølelsen er fortsatt ikke på topp, men fra og ligge på minus 20 så ligger den vel nå kanskje på pluss 2
Jeg føler at jeg har tatt noen sjumilssteg i høst og nå er snart helvetemånedene over og jeg har kommet meg gjennom de månedene uten tanker på å ta livet mitt.
Akkurat nå så er det helt OK å leve og noen dager er det helt flott å leve, det har blitt litt mer balanse mellom gode og mindre gode dager og det var det jeg ønsket meg.   

torsdag 12. desember 2013

Videre behandling?

Jeg har en del tanker om behandling om dagen, det har nemlig vært utrolig deilig å ha fri fra behandling
Ikke har jeg blitt noe dårligere heller, så spørsmålet som dukker opp er holder det med behandling nå?
Jeg vet at det er noen ting som jeg burde ta tak i, som dette med gråt, men gråt skremmer meg og da spesielt min egen gråt.
Det ligger nok mange tårer frosset fast på innsiden, men er jeg nødt til å gråte de?
Jeg får diskutere det med behandler og ikke minst med meg selv om hva jeg gjør videre.

tirsdag 10. desember 2013

Hjemme igjen

Jeg har hatt noen fine dager mye latter, og en del jobbing.
Det er allikevel godt å komme hjem til egne ting og ikke minst å komme hjem til hesten.
Neste uke er det tilbake til behandling igjen, det har vært litt godt å ha fri fra det noen uker.
Denne høsten har gått overraskende bra, jeg har fått til mange ting som jeg aldri ville ha drømt om for bare et halvt år siden.
Det er en ting jeg kjenner på og det er bosituasjonen min, jeg får tenke nøye gjennom hva jeg skal gjøre, men noe bør jeg nok gjøre.