torsdag 29. oktober 2015

Å bli tatt på alvor

Som psykisk syk så følte jeg ofte at det jeg sa ikke ble tatt på alvor, fysiske smerter ble ofte avfeid med at det var psykisk, spesielt hvis man var innlagt.
Det siste året har jeg hatt en del smerter som ikke gir seg, så jeg kom meg endelig til legen i august.
Legen sendte meg videre til røntgen, og i dag ringte han, med svarene.
De hadde funnet noe på bildene, mest sannsynlig er det  ingen ting, men jeg skal utredes i forhold til det de har funnet.
Undersøkelsen blir da gu og koloskopi.
Dette er undersøkelser som jeg ikke er i stand til å få gjennomført, men forslaget fra legen var da og ta dette i narkose og om jeg ville klare det.
Jeg sa ja til og ta undersøkelsen i narkose, og håper at de ikke finner noe.
Nå er det bare og vente på innkallelse  og det kan jo ta sin tid.
Noe angst blir det av dette, men jeg får bruke hesten min som det trygge punktet og nyte den gleden han gir meg.

søndag 25. oktober 2015

Høst

Høsten er her og den har vært fin, det er fortsatt en merkelig følelse og ha det bra.
Det er kanskje bra at jeg ikke tar det for gitt, men setter pris på alle de vakre dagene.
I dag med skyfri himmel og alle de fine fargene og jeg kan ta hesten min ut på en flott ridetur og bare nyte livet.
Det finnes selvfølgelig noen gråe dager også, men de er i mindretall og det er jeg så takknemlig for.
Hvis noen hadde sagt til meg for 2 år siden at jeg ville nyte livet slik som jeg gjør nå, hadde jeg aldri trodd på de.
Jeg trives fortsatt veldig godt på Sørlandet, og har ikke angret en dag på at jeg tok sjansen på å flytte.
Hesten min var nødt til å flytte pga tidligere stalleier har måtte avlive den ene hesten sin, og at det er en risiko for at hun må avlive den andre.
Jeg var heldig og fikk plass på nabostallen på kort varsel, det er en stor stall med rideskole og mange mennesker,men jeg tror at det kan bli bra både for meg og hesten min.
Ridetimer har jeg også begynt og ta, og det var veldig skummelt de første gangene, men nå synes jeg det er artig og utrolig lærerikt.
Jeg kommer til og fortsette med ridetimer og målet er å tørre å ri klubbstevne neste år.

fredag 2. januar 2015

Skadefri

Nå er det 3 år siden jeg selvskadet sist, sånn omtrent.
Jeg husker ikke datoen, men vet at det var i januar en gang for 3 år siden det sist skjedde.
I det siste har jeg hatt flashbacks fra opphold på psyk, det er ikke noen hyggelige minner, jeg tenker ofte hvordan kunne de som skulle hjelpe være så utrolig hjelpeløse
Det er også 3 år siden siste innleggelse utenom en 24 timers innleggelse for 2 år siden, og jeg håper og tror at jeg aldri trenger den såkalte hjelpen de kan gi.
Jeg vet at jeg fortsatt er mer sårbar enn mange andre, men jeg klarer og håndtere det bedre og ikke minst leve med sårbarheten.
Det er et nytt år , og jeg ser positivt på livet