SKAMMEN

Det som sitter igjen etter brevet jeg fikk i går er den enorme skammen og angsten. Det var ikke det jeg hadde håpet eller trodd skulle komme ut av den prosessen jeg har vært gjennom. Når det gjelder brevet så burde det ha kommet først ikke som en dårlig avslutning, men akkurat det får jeg ikke gjort noe med. Sommeren har foreløbig ikke blitt det friminuttet som jeg hadde håpet på. Det kommer kanskje av mange ting i fjor på denne tiden hadde jeg en psykolog som jeg begynte å tro på var villig til å hjelpe meg i denne prosessen, men der tok jeg feil. Hun hadde nok gode hensikter osv, men tilfeldighetenes iboende faenskap måtte selvfølgelig trå til. Det hjelper egentlig svært lite med en sum med penger, egentlig så har det bare gjort ting verre så sprøtt det egentlig kan høres ut. All den jobben med å skrive søknad osv, jeg vet ikke om det var verdt det. Det eneste jeg kan håpe på er at kommunene tar mer ansvar for de barna som de har ansvar for i dag, men jeg tviler vel på at det skjer. Til nå har sommeren egentlig bare forsterket planene mine og ikke fått meg til å tenke andre måter. Dessverre så ser og skjønner jeg at sånne som meg ikke er verdt å hjelpe. Det tar for lang tid, er risikofylt og lite matnyttig siden jeg nå ikke lenger bidrar i samfunnet. Jeg var villig til å ta risikoen med sår osv, men ingen var villig til å "gå" veien sammen med meg. Det virker som historien og mine reaksjoner på den skremmer de som skulle kunne hjelpe. Når jeg da i tillegg hadde noen betingelser for å gå den tunge veien så var det ingen som var villig, det var et system som sa nei. Det virker for meg som jeg er lettere å "behandle" som død enn i live. De døde stiller jo ingen krav og de holder som regel kjeft. De de som blir redde for at jeg står i ferd med og ta livet mitt nå kan slappe av, det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg skal gjennomføre sommeren og håper at angsten snart slipper taket litt. Dette var dessverre litt surt oppgulp, men det er dessverre slik at sånne brev får meg til å føle meg som et individ som overhode ikke fortjener og ha det bra. Gårsdagens positive var at jeg fikk inn en rømt kalv tilbake der han hørte hjemme. Naturen er flott så tar med et bilde