tirsdag 30. juli 2013

Når en ikke vil høre

Hva slags tittel er de. Er det enda et klageinnlegg? Tja kanskje det. Hvem er det som ikke vil høre nå? Akkurat nå er det vel jeg som nekter å høre på kroppen. Den sier i fra ganske høylydt, men jeg nekter. Riktignok så går/gikk jeg til kiropraktor, men dessverre så hjelper det ilke så mye. Denne sommeren har ikke blitt det jeg håpet på. Jeg tar meg selv og skrive brev foreløbig bare inni hodet, men allikevel så er ikke det noe godt tegn. Den siste psykologen skulle visst hva han foreslo. Bare ordet gjør meg oppgitt, distraksjon. Nå begynner jeg å bli utslitt av å distrahere meg selv og jeg vet resultatet når jeg ikke lenger orker distrahere meg selv vekk fra alle følelser, mareritt osv. Men det er kun mitt problem og ingen andres. Til fredag så kommer det hvertfall et eller 2 lyspunkt. Jeg får besøk av 2 flotte mennesker og den distraksjonen ser jeg faktisk fram til. Det er 2 mennesker som jeg ikke må veie mine ord ovenfor og det er godt. Et annet lyspunkt er jo hesten, selv om kroppen ikke vil være med på de lange turene. Det gir hvertfall et lite øyeblikk av glede når han kommer løpende mot meg i håp om at jeg har med meg bøtta med gulrøtter. Det blir småturer og jeg prøver å være fornøyd med det, men innerst inne vil jeg ut på de lange turene, men igjen så sier kroppen NEI med store bokstaver. Det er sårt å ikke få til det jeg har mest lyst på. Jeg har nok gitt opp håpet om å få den hjelpen jeg trenger, så derfor skriver jeg brev i hodet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar