Intervensjon?

Nei det var ikke det, men det føltes nesten ut som det noen ganger. Hadde det vært noen andre som hadde snakket til meg på den måten så hadde jeg mest sannsynlig bedt de dra til helvete. Nå kjenner jeg disse 2 og selv om ikke hele meg er sikker så vet jeg at de bryr seg og da mener jeg virkelig bryr seg. De får ikke betalt for dette, jeg hadde ikke godtatt det fra noen andre. Det ble veldig mye prat om meg og mitt i går og jeg liker ikke det, og spesielt ikke når jeg har de planene jeg har. I januar 2012 var første gang jeg gikk ut fra psykehuset på stødig føtter og og var forsiktig optimist Januar 2013 forsøkte jeg på nytt og ta livet mitt etter og ha bedt om hjelp og ikke fått det jeg trengte. Jeg fikk en ny psykolog og han ba meg i praksis kanskje uten å skjønne eller vite det gjøre akkurat det samme som jeg har gjort hele livet. Problemet er jo at det sliter meg ut og ender ofte i et alvorlig og seriøst forsøk på og ende livet fordi jeg blir så utrolig sliten av og distrahere meg og ikke minst ta meg sammen. Jeg har slitt med disse tankene i hele år, og ja jeg er redd det kan gå den veien. Det er vel en ting som er ganske så sikkert hvertfall der jeg bor, det finnes ingen gode behandlere innenfor det offentlig systemet når det gjelder min lidelse. De som er gode starter eget hvor systemet ikke stopper den jobben de faktisk var ansatt for å gjøre. De siste 24 timene har jeg blitt utfordret jeg har vel forbannet dem på innsiden noe noe de sikkert er klar over, men ja de har fått meg til å tenke. Dette er 2 meget kloke damer som skjønner at det nytter ikke bare å si prøv det private. Jeg må faktisk ha noen navn og referanser, utfordringen nå er å be om det navnet og mail-adressen, men det vil igjen si at det tennes et lite håp og jeg vet ikke om jeg faktisk tør å håpe noe mer. Det ble nevnt noen navn og det ble også sagt at hvis jeg velger å prøve så kunne de sende en mail i forkant og forklare litt. Tanken min er at hvis dette er en så flink behandler så har hun mest sannsynlig fulle ventelister og hvorfor skulle hun prioritere en som meg? Jeg regner ikke med at hun vil det, men ber jeg om navne og mailadresse så utsetter jeg meg igjen for et nei. Det er vel noe jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke vil tåle, men sier hun nei så kan jeg følge min egen plan og si at jeg prøvde hvertfall.