Fornuften sier at jeg kommer til å bli ferdig, men følelsene sier noe annet.
Det og være i flyttemodus/kaos er litt merkelig.
Jeg er vant til kaos, men da indre kaos, det indre kaoset er mindre nesten helt borte.
Noen ganger så kommer det katastrofetanker om at dette kommer ikke til å gå bra, flyttebilen kommer ikke til å komme osv.
Jeg prøver da og puste rolig og si til meg selv hva om så skjer?, det vil ordne seg på en eller annen måte hvis det skulle skje.
Hva er sannsynligheten for at det vil skje, den er vel liten hvis jeg hører på fornuften.
Om 10 dager sitter jeg på toget nedover og da sikkert med 10 elefanter i magen.
Det er mye hvisomattedersomatte osv osv.
Det tar litt krefter disse katastrofetankene, krefter som jeg gjerne skulle brukt på noe annet.
Uansett disse tankene så gleder jeg meg til å flytte inn i egen leilighet etter å ha leid de siste årene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar