Hjemreise

Nå nærmer oppholdet mitt seg slutten. Det er kun i dag jeg har helt for meg selv. Det skjer ting hjemme som gjør at jeg ikke kan utsette avreisen. Jeg gruer meg til å komme hjem, jeg har overhodet ikke lyst til å møte verden igjen. Denne sommeren har vel vært den beste jeg noengang har hatt. Det har vært lite mareritt, selv om de har økt i det siste. Spesielt etter siste telefonsamtalen med psykologen ble det utrolig mye kaos. Jeg har funnet tekster på datamaskinen som "jeg" ikke har skrevet, de tekstene skremmer meg. Det skremmer meg spesielt siden det nærmer seg svar på oppreisningsaken. Jeg har time hos psykologen på mandag, men jeg tviler på at jeg kommer til å nevne dette for henne. Hun skal ut i ferie og er ikke tilbake før 10 september. Jeg kommer til og prøve og holde meg unna temaer som kan trigge, og som kan gi ytterligere kaos. Jeg trenger ikke mer kaos, jeg vil i grunnen bare være hel og ikke knust i biter.