Så mange ord, men allikevel så få

Ja overskriften sier vel det meste. Jeg har så mye jeg ville ha sagt, men hver gang jeg prøver så blir det totalt krig på innsiden, så det blir ingen, ikke de ordene jeg vil si. Oppholdet her nærmer seg raskt slutten. Det skjer en del hjemme, ting jeg er nødt til og forholde meg til, selv om det ikke berører meg direkte. Når det gjelder ting jeg bør og må forholde meg til, så gjør jeg som strutsen gjemmer hodet i sanden. Sitter og hører på Henning Kvitnes,"Bare ikke akkurat nå", vet ikke om det er det sangen heter, men refrenget begynner slik. Jeg undres om jeg noen gang vil forstå, jeg tviler. Akkurat nå har jeg bare lyst til og krølle meg sammen og forsvinne.