Psykologtime

Time med psykologen i dag, det gikk greit, eller greit nok. Det har blitt en del tanker i etterkant, fordi vi pratet om foreldreroller osv.
Noe må jeg kanskje ha gjort riktig, den eldste er i et stabilt forhold, har en høyskoleutdanning.
Sønnen min har begynt på master og gjorde det veldig bra på høyskolen.
Hun yngste begynner på vidregående nå, hun følger drømmen sin.
Ingen av barna mine(så vidt jeg vet) har holdt på med stoff, de har vært flinke på skolen, noe jeg ikke var.
Jeg bare lurer på hvor mye jeg egentlig var tilstede. Ja jeg var der fysisk, men var jeg der.
For og være ærlig så vet jeg ikke.
Jeg vet at barna mine har såkalt skikket seg vel, men det er deres fortjeneste og ikke min.
I kveld er jeg litt hudløs, jeg kjenner på det og aldri ha hatt en morsfigur som jeg kunne se opp til og lære av.
Nå er det hvertfall en stund til neste time, den er 10 september. Det blir ikke så mange timene igjen før hun forsvinner.