Hesten min har vært på Bjerke, betennelse i beina, pluss spatt.
Han var ikke synlig halt, men jeg følte at det var noe som ikke stemte, og jeg hadde rett.
Nå går han på medisiner og kun skritteturer framover.
Jeg tar som regel skritteturen etter han har fått morgenmedisin, grunnen til det er at da er det lite folk ute.
Jeg klarer ikke så mye mennesker nå, synes det blir for mye rett og slett.
Det og ha en syk hest oppå alt det andre som foregår i topplokket er ikke noe særlig, men OK så får hesten meg ut tidlig hver morgen, ikke ille bare det.
Det er ikke så farlig heller om jeg forsvinner inn i rommet mitt når vi går i skritt, men hesten utnytter det jo ved og ta seg noen jafs av løv osv.
Det er mye kaos og masse trusler på innsiden, foreløpig har jeg sluppet unna ved og gå i rommet.
Når jeg var på fjellet så var det så lite av det indre kasoet, nå føles det så overveldene at gamle tanker kommer snikende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar