"Drømmeverden"

For å kunne klare å overleve som barn var jeg nødt til å skape meg min egen verden, hvor ting var bra.
Det viser seg at jeg gjør det samme nå, skaper min egen verden, slik jeg vil ha det, men som er like uoppnåelig som det den var den gangen.
Det er sprøtt hvordan jeg går tilbake til så gamle strategier. Jeg hadde ingen å prate med den gangen, og jeg har ingen å prate med nå.
Det er vel den måten jeg klarer å være i bobla mi, ved å flykte inn i en egen verden som ingen andre vet noe om.
Så for å kunne klare å overleve en liten stund til så er jeg nødt til og gå inn i drømmeverden, for jeg orker ikke å forholde meg til denne.
Det som er bra med den drømmeverden er at det finnes ikke ondskap, det er ingen drøm om å straffe eller skade noen, det er bare en måte å overleve en liten stund til
Psykotisk, nei bare så uendelig sliten av å leve
Jeg fikk et brev fra NAV i dag, faktisk så fikk jeg innvilget ufør, men det skapte ingen følelsesmessig reaksjoner, for jeg er ikke i denne verden akkurat nå.