Ja så er det i gang igjen, mareritt om fortiden , dette var et nytt ett.
Jeg tenker hver gang at det kan ikke ha skjedd, men ansiktene er kjente, dog absolutt ikke kjære.
Grunnen til at det dukker opp vet jeg jo, det nærmer seg den store familiehøytiden.
Nå skal alle være så glade i hverandre, gi hverandre dyre presanger osv
Den eneste presangen jeg ønsker meg er en deleteknapp, eller en stoppknapp slik at jeg kan stoppe marerittene.
Jeg trodde ikke det var flere nye, de gamle er jo ille nok, holder ikke det?
Ofte tenker jeg at det kan ikke være mulig å være så onde, men det er jo det.
Vi leser det i avisen titt og ofte, og som regel sier vi til oss selv, huff så fælt og så går vi videre, eller hvis det er en ungdom så har hun eller han sikkert en del av skylden selv, vi så jo det i ordførersaken.
Hvert eneste menneske kjenner minst en som har hatt det jævlig, men stort sett så klarer den som har hatt det jævlig å skjule det.
Hvorfor skjuler vi det? SKAM, skammen er så stor, og ofte får andre mennesker eller medier skammen til å bli enda større, uten å ville det eller vite det.
Jeg snakka med en om dette i går, når alle i samfunnet tror at nå som barn vet forskjell på riktig og gal berøring, så vil de si i fra.
De vil ikke det av mange grunner, trusler, redsel, skam, redsel for å ikke bli trodd osv.
Når det barnet blir voksen så blir skammen enda større, fordi det viste jo at det var feil, og at det skulle ha sagt i fra.
Jeg sa i fra 1 gang, og svaret jeg fikk var "Det er vel ikke så ille gæli". De ordene runger i hodet mitt, det var ikke så ille gæli, det var en som var ansatt i sosialtjenesten som sa de ordene
Det er mange år siden nå, men jeg er redd for at fortsatt mange barn hører den setningen formulert på en eller annen måte ganske så ofte.
Hvorfor vil ikke mennesker ta innover seg at det finnes onde mennesker og at ofrene skammer seg over det disse menneskene har gjort mot dem.
For tankene er hele tiden hvis, dersom jeg hadde gjort slik og slik, så hadde det ikke skjedd, hvis jeg hadde vært anderledes sagt det og det så hadde det ikke skjedd, hvis jeg bare hadde vært snillere så hadde det ikke skjedd.
Jeg hater å høre at jeg ikke har grunn til å skamme meg, det hjelper ikke på skammen, tvert i mot.
Den blir bare større av den setningen.
Høytider er triggere for mange, av ulike grunner. (Jeg har mine egne). Men når det kommer til relasjoner så er det ekstra vanskelig, da innad i familie. Julen er jo en familiehøytid, der alt liksom skal være fryd og gammen. Det er trist å tenke på hvor mange barn som faktisk gruer seg til julen av ulike årsaker. Det er ikke sånn det skal være.
SvarSlettOg jeg må si meg enig med deg i hvordan slike tilbakemeldinger kan påvirke et menneske, barn eller voksen. Det å ikke bli trodd, eller bli avvist (om det faktisk skjer, eller er redd for at det kan skje)er vondt og gjør ting bare verre enn det strengt tatt nødvendig trenger å være.