Hva har skjedd denne uka, absolutt ingenting. Det eneste mennesket jeg har snakket til face too face var legen min, alltså 1 persom på 7 dager.
Jeg ser og ikke minst vet at dette ikke er bra, men jeg bryr meg ikke. Jeg stenger av mer og mer for å klare å overleve, selv om det er det jeg har minst lyst til akkurat nå.
Jeg er lei av og bare overleve.
Det er bare og ta seg sammen er det ikke? Joda det er vel det,jeg skulle ønske at det var så lett.
Siden jeg ikke ser noen, eller gjør noe har jeg heller ingenting og skrive om
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar