Oppsummering av 2013

• Januar ba jeg om hjelp, men fikk ikke det jeg trengte, prøvde å ta mitt eget liv i fortvilelse
• Februar ble kjøp av ny hest i håp om at det kunne hjelpe
• Mars var en ganske rolig måned jeg blir kjent med den nye hesten, vi hadde noen utfordringer
• April fikk jeg svar på oppreisning søknad jeg ga opp å få hjelp på dps, det jeg behøvde kunne jeg ikke få der.
• Mai= kaos, men jeg tar meg sammen, det endte med betente skuldre og kiropraktorbehandlinger hele sommeren
• Juni reiste jeg til fjellheimen det er fortsatt mye kaos på innsiden, livslysten er ikke tilstede i denne perioden
• Juli planlegger jeg min egen død som skulle skje i månedsskiftet september/oktober
• August fikk jeg besøk med en type intervensjon som resulterte i at jeg godtok at de så etter privat behandler for meg
• September møtte jeg den nye terapeuten
• Oktober begynner jeg å få det bedre, selvmordstanker blir sjeldnere. Jeg fikk brev fra staten og fikk medhold også der, det skapte litt kaos i en liten periode
• November nedtrapping og slutt på bruk av angstdempende medisiner, har det bedre enn på mange år
• Månedsskiftet november/desember reiste jeg opp til fjellheimen og prøvde å gjøre litt nytte for meg, det var godt med litt miljøskifte
• Desember ingen juleangst og en OK julekveld med familien, alle planer om å ta mitt eget liv er lagt bort.

Nå er vi snart ferdig med 2013, hva som skjer neste år vet jeg ikke, det jeg vet er at jeg har det bra og at marerittene er så og si borte.
Det er rart å tenke på nå at det eneste jeg ønsket meg var at marerittene skulle forsvinne, men jeg trodde aldri på at de ville det.
Det er godt å kjenne på at jeg er ferdig med alt som har med oppreisning-saken, det tok tid nesten 2 år fra søknaden ble sendt til jeg fikk svar.
Jeg kan gå inn i 2014 med lavere skuldre og med mer livslyst enn jeg har hatt på mange år.