Jeg har en del tanker om behandling om dagen, det har nemlig vært utrolig deilig å ha fri fra behandling
Ikke har jeg blitt noe dårligere heller, så spørsmålet som dukker opp er holder det med behandling nå?
Jeg vet at det er noen ting som jeg burde ta tak i, som dette med gråt, men gråt skremmer meg og da spesielt min egen gråt.
Det ligger nok mange tårer frosset fast på innsiden, men er jeg nødt til å gråte de?
Jeg får diskutere det med behandler og ikke minst med meg selv om hva jeg gjør videre.
God morgen Løvetann,
SvarSlettJeg gjenkjenner noe av det du skriver om gråt, og vet at jeg har vært redd for å gråte, for det finnes så mye av den på innsiden. Hva jeg er redd er vanskelig å si, men kanskje mest for, at denne gråten kjennes ustoppelig.
Hva som er best å gjøre, er ikke godt å si, og det er vel individuelt tenker jeg.
Ønsker deg en god dag :)
Klem -
Takk for ordene dine Bibbi, jeg er vel redd for noe av det samme at jeg ikke skal klare å stoppe gråten hvis den først får komme.
SvarSlettØnsker deg en fin dag