Glemt

I dag skulle jeg hatt min ukentlige samtale med psykologen, men hun hadde glemt at det var mandag. Hadde dette vært før jeg dro eller etter jeg kom hjem, så vet jeg ikke helt hvordan jeg hadde tatt det. Nå var det helt i orden, alle kan glemme også hun. Ingen katastrofetanker eller andre tanker. Jeg klarte faktisk og ringe for og høre om hun var syk. Hun beklaget veldig det som hadde skjedd, for meg spilte det ikke så stor rolle uten om at jeg kunne reist tidligere ned til Brimi for ukas dusj Akkurat nå sitter jeg på Brimisetra og venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig, og det tar jo sin tid. Dagene går stille og rolige ingen store innvendig skjelv, selv om vi nå allerede er i midten av juli. Det er godt og ikke være så gjennomsliten som jeg pelier og være på denne tiden. Det jeg håper på nå er at batteriene er blitt ladet opp så mye at jeg kanskje har overskudd til å møte høsten