Trives som aleneboer

Nå er jeg alene igjen og det er godt. Det er hyggelig med besøk, men jeg trives nå en gang alene. Dette besøket gikk bedre enn jeg forventet så det er jo positivt. Det og trives alene eller i eget selskap er visst ikke så vanlig. Det er så mange som spør om det ikke blir ensomt, eller kjedelig. Nå har ikke jeg evnen til og kjede meg, og har aldri gjort det. Dagene går forholdsvis stille og rolige her oppe på fjellet. Jeg hadde fri fra den ukentlige telefonsamtalen med psykologen i uka som har vært. Det vil med andre ord si litt mindre kaos fra den sinte delen, og litt andre følelser fra noen andre deler Jeg kan ikke tilfredstille alle i meg så det har jeg gitt opp og forsøke. Det er sprøtt og tenke på at jeg er veldig over halveis i oppholdet mitt er i fjellheimen. Tiden har gått så fort, og nå er det snart høst, noe jeg gruer litt for. Det er første gang jeg har klart og bremse ned en nedtur som starter ved påsketider. Jeg håper jeg har litt overskudd når de værste månedene kommer. Jeg er hvertfall ikke så sliten nå som jeg pleier og være på denne tiden. Jeg tror hele meg har hatt godt av denne pausen jeg har tatt fra verden, for det er det jeg gjør, tar en pause fra verden, men denne gangen en sunn pause.