Psykisk lidelse=stigespill

Det er slik det føles, som å være i et spill, man kaster en terning. Er du heldig og får 6 kan du begynne, men så havner du på stedet, gå tilbake til start. Det er litt slik jeg føler det nå. Det har tatt så lang tid å bli litt trygg på psykologen, tørre og stole litt på henne. Nå går angsten i bølger og har gjort det siden jeg fikk beskjeden om at hun var gravid. I følge spillet så skal du tilbake til start, akkurat nå føler jeg ikke for å være med i dette spillet. Gamle tanker prøver og ta overhånd, og jeg prøver og motstå de. Det er jo ikke sikkert at det blir slik den sinte tror. Problemet er ofte at den sinte får rett på en eller annen måte. Jeg bare håper at jeg snart blir kvitt disse bølgene av angst som skyller over meg. Det og ha vært uten angst i flere perioder slik som jeg har vært i sommer har vært godt. Det er vel bare det at gode ting varer ikke, heller ikke dette. Jeg er glad hun fortalte det, men en liten del av meg skulle ønske at hun hadde ventet en liten stund til. Jeg får bare satse på at også dette går over og at jeg ikke lar gamle tankemønstre dominere. Det er første gang på mange år hvor jeg ikke bare har holdt ut sommeren, men jeg har faktisk klart å være og ikke minst nyte. Jeg vil ha det tilbake, og jeg vil ha det tilbake NÅ. Jeg vil ikke være med i dette stigespillet hvor jeg stadig faller ned, og aldri kommer fram