Det er mulig

For ca et drøyt år siden ble jeg skrevet ut etter å ha tatt en overdose, i forkant hadde jeg tryglet om hjelp, en hjelp jeg ikke fikk.
Jeg hadde gitt opp, det lille håpet jeg hadde knuste de ettertrykkelig.
De som mente de visste best, visste overhodet ingenting og de var ikke interessert i å lytte til hva jeg hadde og si.
Jeg ga opp all tradisjonell behandling etter og ha fått beskjed om at det den psykologen kunne hjelpe meg med var avledning
Nå etter 4 måneder med privat behandling så har jeg aldri hatt det så bra som nå, jeg gjør ting som jeg aldri har turt å gjøre, jeg smiler og jeg tror smilet går til øynene.
Jeg kom meg gjennom helvetemånedene uten sår eller skrammer, noen ganger lit skjør, men hvem er ikke det innimellom.
Jeg husker at jeg leste på hjemmesiden til behandleren min om at dette ville gi rask bedring av symptomene, og jeg tenkte mitt.
Jeg har måtte bite i meg skepsisen for det har faktisk virket for meg, jeg er ikke ferdig med behandling ennå, men jeg har kommet lengre enn jeg noengang trodde var mulig.
I den tradisjonelle behandlingen så var det hele tiden snakk om stabilisering, det de klarte var å gjøre meg stabilt ustabil.
Der jeg går nå var det aldri snakk om å gjøre meg stabil før jeg kunne begynne med behandlingen som virket.
Den tredje timen var det rett på med brainspotting, og etter det har det bare gått en vei og det er framover.
Jeg har vært skeptisk og har stilt spørsmålstegn ved mye, men for meg virker det, så skepsisen har blitt mindre og motstanden mot å gå dit er forsvunnet.
Nå klarer jeg å møte verden etter en time, jeg kan gå ut i stallen sale på og ri i eventyrskogen slik som jeg gjorde etter timen i dag.
Det jeg trodde var umulig viser seg nå og være mulig, verden er ikke lenger et farlig sted.