Lørdagen ble bra, litt vel tidlig våken, men som jeg har skrevet før jeg liker tidlige morgener, de er trygge.
Både bikkja og jeg fikk frokost før klokka 7, og jeg var ute på hesteryggen før klokka 8.
Fordelene med å være ute så tidlig er at det er lite folk ute, så en slipper og ta så mye hensyn. Jeg har en hest som er meget høflig og lært opp til å skritte forbi alle vi møter. Det skal vi jo gjøre, men det er helt unødvendig å gå ned i skritt 250 meter før vi møter noen, men hesten min mener at det bør vi gjøre, så det å holde han i riktig gangart til jeg sier skritt, er en kontunerlig jobb..
Det er kanskje en litt lat hest jeg har, men han har personlighet så det holder.
Jeg er turrytter og koser meg på tur med hesten,jeg prater sikkert hull i hodet på han, men han lytter og kommer ikke med dumme spørsmål.
Det er rart med dyr de godtar deg som den du er på godt og vondt. I forrige uke når jeg måtte ta en avgjørelse på om jeg skulle delta i den sosiale settingen, så var det han jeg pratet med.
Han var der med hele seg, han godtok at jeg til tider forsvant i tankene mine. Han har blitt min egen terapihest, det er sprøtt, men når jeg sier at i dag trenger jeg deg som terapihest, så går han uten og tulle.
Nå er ikke det en hest som tuller så mye, men innimellom så finnes det jo noen "spøkelser" på veien, eksempelvis som i dag svarte søppelsekker langs grøftekanten.
I går gikk samtalen på at det ikke er lenge til vi skal dra. Folk rundt meg er sikkert drittlei av og høre om setra, og hvor mye jeg gleder meg til å dra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar