Flink til å ta meg sammen

Jeg er nok veldig flink til å ta meg sammen. Det gikk jo så bra hos frisøren i går, det gjorde det, men så fikk jeg det igjen i natt i stedet.
Det ble mye mareritt både i våken tilstand og og i søvnen så nå sitter jeg og her og er fortsatt litt uggen etter natta.Det ble litt lite søvn i natt, men fikk sovet noen timer nå på morrakvisten
Jeg lurer på om det er så bra og være "flink" til å ta seg sammen, men hos meg så tror jeg det bare er noe jeg gjør.
Ingen skal se noe, eller høre noe, jeg har lært meg til å si litt i fra, men ikke tydelig nok. Den reaksjonen jeg ofte får når jeg sier fra er "ja men det går bra nå", "det ser ut som du takler det", og da er jeg jo selvfølgelig enig. Det går bra  er vel standardsvaret mitt, for det er jo det de fleste vil høre.
Jeg lærte meg veldig tidlig at hvis jeg gråt pga smerte eller redsel så ble det bare ennå mere vondt, menneskene ble bare ennå mer sinte. Den lærdommen sitter så i ryggmargen at jeg fortsatt reagerer slik, ikke vis at du har smerter, for all del ikke vis at du er redd, for da vil de bli enda mer sinte.
Uansett så har jeg fått klippet meg, men det blir lenge til neste gang noen får ta på hodet mitt.