mandag 23. april 2012

Siste time med psykologen før jeg drar

I dag viste det seg at det ble siste psykologtime før jeg drar. Hun er sykemeldt og blir borte noen uker, hadde det vært på høsten så vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
Nå er det på en måte greit og ikke skal dit før jeg drar på setra. Det og slippe og bli trigga, eller spurt om noe som kan trigge er helt greit.
Jeg fikk svar på hva/hvem som hadde snakka med Modum, må si at jeg ikke ble overaska når jeg hørte hvem Modum hadde vært i kontakt med.
Det var en overlege som jeg faktisk har klagd på, og den legen der skal du ikke klage på. Hun vet alltid best.
Jeg husker at hun var lege på en av akuttavdelingene på sykehuset,.Hun var berømt for og ta fra alle pasienter medisiner som faktisk virket. Personalet var ganske frusrtrert over den legen, det var noe jeg fikk med meg, selv om jeg ikke hadde noe med det.Det var jo ikke min skyld at jeg hadde døra åpen og personalet var rimelig frustrerte på en medpasients vegne.
Hun har klokketro på seruqell og betablokker, for noen virker disse medikamentene, men ikke på alle.
Jeg skal ikke ta fra henne at hun er flink med dissosiative lidelser, det er hun, men tråkk henne for guds skyld ikke på tærne.
Heldigvis har jeg ikke lenger noe med henne og gjøre. Hvis jeg  hadde måtte det ville jeg faktisk valgt bort behandling, og hun fikk meg faktisk til og velge det bort en gang eller 2 også.
Jeg er nok ikke den letteste pasienten og ha med å gjøre, for jeg sier ikke ja doktor nei doktor, du har helt rett doktor.
Nå skal jeg ikke tenke noe mer på den dama, jeg hadde rett i at hun var innvolvert, selv om psykologen min mente at det nok ikke var slik at hun var hevngjerrig.Jeg tror hva jeg vil om den saken, men jeg satser på at det ikke lenger blir noe tema i timene. Jeg fikk det svaret om hvorfor, eller hvem som var innvolvert, så det er bare og legge den saken bak seg

2 kommentarer:

  1. Det kan være godt å få bekreftet sine mistanker, ja. Slippe å lure mer. Men at noen får slik eneveldig makt, eller kanskje at de tar seg slik makt, er skummelt. Jeg vet jo selv at å klage på folk i helsevesenet kan få merkleige konsekvenser. Likevel håper jeg alltid at folk klager når det er grunn til det. Det vl ta tid, men er eneste måten å kanskje få forandret noe.

    SvarSlett
  2. Ja jeg hadde mistanke om det hele tiden selv om psykologen min tvilte. Hun tvilte også på at det var takk for sist fra den legen.
    Det er jo ganske merkelig de jobbber i samme bygg, det hadde ikke vært noe problem for henne og sende en "gul lapp" via systemet deres at Modum hadde ringt henne.
    Den samme legen var heller ikke min behandler å den tiden og burde ha henvist Modum til hun som var det.
    Når det gjelder og klage på det psykiske helsevesenet så vet vi vel begge at det sjelden eller aldri føre fram, vi er jo "psyke" og vet ingenting om hva som kan hjelpe oss.
    Jeg er glad jeg har den psykologen jeg har nå, men det er litt merkelig og bli hørt og ikke minst bli tatt på alvor

    SvarSlett