Jeg er en voksen dame, med en litt tung bagasje og bære, noen ganger er den litt for tung. Noen ganger klarer jeg og bære den helt alene, og det er det jeg gjør stort sett.
Noen ganger så kommer det dager hvor jeg trenger bærehjelp, hvor jeg bare orker ikke. Det er dager hvor jeg ikke orker tanken på og gå et skritt til, men jeg gjør det.
Jeg sliter psykisk og har gjort det noen år, fått noen diagnoser, men jeg kaller det knust sjel
Jeg er vel heldig for jeg får hjelp, jeg har en flink psykolog, noen ganger er hun for flink. Det har tatt meg 2 år og begynne og stole litt på henne, fortsatt så stoler jeg ikke 100% på henne, kanskje 30%, men det er et framskritt.
Nå om dagen er jeg i ventemodus på forskjellige plan.
Jeg skal snart oppfylle en drøm, jeg skal dra til fjells og bli der i 3 måneder, med hest og hund, samtidig så går jeg og venter på svar på oppreisningsøknad.
Det blir en del katastrofetanker rundt begge disse tingene, men hvis alt går som det skal er jeg på fjellet om ca 3 1/2 uke.
Jeg ser fram til denne turen, det er en drøm som blir til virklighet, det skal bli så utrolig godt og komme seg til et nytt sted, nye rideveier, turveier, ikke minst muligheten til og få fiske litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar