Jeg kunne fått en time senere i uka, men takket nei. Det indre kaoset ga meg ikke lov til og ta opp mer plass enn det jeg allerede gjør.
Den siste time ble ikke noe bra, det ble mye unnvikende svar og vet ikke. Selvfølgelig kom hun med spørsmål og hvorfor, svaret da var vet ikke.
Etter og ha tenkt en del på timen så tror jeg at jeg vet svaret, det var ganske enkelt egentlig.
Jeg er livredd for og bli sett og ikke minst for og bli dårligere igjen. Nedturen har vel allerede startet, den starter alltid litt før påske, jeg hadde vel håpet og kanskje trodd at den skulle holde seg unna litt lenger.
Jeg håper at nedturen bremses av planleggingen av turen jeg skal på, og at nye omgivelser gir et lite løft.
Det er ikke lett og "være" mange, det blir ofte kaos, angst, som igjen fører til isolering. Uansett hva jeg gjør så er det noen i meg som aldri blir fornøyd, alltid noen som er redde, alltid noen som er sinte, alltid noen som er triste.
Det er vanskelig og måtte ta hensyn til alle i meg, og jeg klarer sjelden og gjøre alle fornøyde
Jeg synes Siri Nilsen synger det så bra i sangen som heter "Alle snakker sant"
Jeg prøver og lime inn linken til sangen men vet ikke om det går.
http://youtu.be/HT3GuRQuV48
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar