I dag har det vært en av de dagene, som bare forsvant under pleddet i fosterstilling.
Det ble for mye "trusler" til at jeg klarte og være her og nå, for mange bilder og "mareritt" Det er lenge siden at en hel dag bare forsvant..
Det normale er noen timer i løpet av dagen, på gode dager er det bare minutter som forsvinner om gangen.
Jeg har sjekket kroppen og det er heldigvis ingen sår denne gangen heller. Jeg får satse på at det værste er over for denne gangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar