Dårlig vær er bare bra

I noen uker har jeg hatt skikkelig vondt under det ene foten når jeg har gått. Jeg har også i tillegg vært mer stiv i ankelleddene enn vanlig.
I går oppdaget jeg grunnen til det, et nytt psoriasisutbrudd, denne gangen under foten.
Det går det an å leve med, men det sier litt om "stresset" innvendig når psoriasis blusser opp på helt nye steder.
Jeg skulle ønske jeg klarte å finne den roen jeg hadde på fjellet, men den er desverre totalt borte.
Savnet av hesten min er fortsatt stort, det var en av mine sunne mestringstrategier, og jeg trodde kanskje jeg var klar for å begynne å se etter en ny.
Nå vet jeg ikke hva jeg er klar for. Det jeg klarer å gjøre er å gå tur med bikkja, og strikke litt.
Det er jo også sunne strategier, så jeg prøver å holde fast på de, selv om tankene nå ser ut til å gå i en retning.
Mange klager på været, men jeg gjør ikke det. Det dårlige været gjør at det er lite med mennesker ute, og jeg kan få lov til å være usynlig, når jeg er ute og går.
Jeg prøver å se på hva jeg får til, og strikking og tur med hund er det jeg får til, det er vel ikke dårlig bare det.