Brenne broer

Det er jeg god på, og brenne alle broer, med ingen returmulighet.
I dag har jeg såret et annet menneske, ikke fordi jeg ønsket det, men fordi jeg trengte at noen reagerte slik at det ble lettere å brenne den siste broen.
Jeg liker ikke og såre andre, men jeg er så såra selv, så da er det lettere å ta i mot "bebreidelse". Jeg setter det i anførselstegn, fordi det var vel for og få meg til og tenke.
Problemet er at jeg vil ikke tenke, jeg vil ikke være
Jeg har mista trua på at ting kan bli bedre, jeg har mista trua på at jeg kan få det bedre.
Det er nøyaktig en uke siden jeg mista hesten min, og ja det gjør VONDT, vondere en jeg kunne forestille meg.
Det føles ut som jeg sjela mi ble knust igjen,jeg trodde ikke det var noe mer igjen å knuse, men det var visst det.
Nå har jeg klart og avslutte hos psykologen, hun blir jo uansett borte om kort tid. Jeg klarte ikke og gi henne noen svar på noe, og det kunne hun ikke godta, så da avsluttet vi.
I dag var ikke timen for å presse meg på noe, men hun var nødt og da ble det som det ble.