"Sannheten"

Jeg sier at jeg ikke lyver, men det stemmer nok ikke helt.
Når noen spør meg hvordan jeg har det, så er som regel svaret det går greit, eller hvis jeg kjenner de, det går opp og ned, men det er bedre.
Hvorfor sier jeg det når det ikke går bra? Sannheten er vel for mange erfaringer med at de fleste vil ikke høre eller vite. Det er så mange som ikke klarer eller vil ta innover seg den smerten et annet menneske bærer på.
Dette gjelder familie og ikke minst hjelpeapparatet.
Når det gjelder familie hvor mye hjelp og støtte får de når en av de nærmeste blir alvorlig psykisk syk?
Sannheten er ingenting, hvis de ikke maser, men selv da får de ingenting, hvis de er heldige får de et telefonnummer hvor de kan ringe. Sannheten  er at de ofte får beskjed om å ta kontakt med fastlegen som eventuelt kan henvise de videre, og hvis de er heldige så blir de innkalt til en time eller 2, men det er bare hvis de er heldige
Hva blir resultatet av det?
Pårørende blir slitne etter mange år med psykdom, de orker ikke eller klarer ikke lenger å forholde seg til den som er psyk.
Ikke vet de hvordan de skal forholde seg til den psyke, det ender ofte med at de går på tå hev rundt den som er psyk. Det er hvertfall ikke bra hverken for pårørende eller for den som er psyk.
Hjelpeapparatet forholder seg til taushetsplikten, og det er bra, men de skal ikke bruke den til å skyve pårørende bort.
Det går an og lytte, og gi noen gode råd uten å bryte taushetsplikten.
Det finnes unntak i dette, det finnes de menneskene som er genuint opptatt av pasienten og kanskje pårørende, og uten de meneskene så hadde selvmordtallene i Norge vært enda høyere enn de er, og de er høye nok.
Hvorfor er jeg så opptatt av dette nå?
Grunnen er at jeg er psykisk syk og har vært det i mange år og, mine nærmeste er slitne, og for å skåne de så isolerer jeg meg og så er vi i den evige rundansen.
De blir mer og mer redde, jeg isolerer meg mer og mer.
Jeg lyver og sier det går bra, eller det går greit.
Det er langt fra sannheten det går an å komme , jeg forteller ingen om at spiralen som snurrer feil vei den går ikke oppover, men nedover.
Jeg forteller ingen om mine tanker eller planer, jeg setter på meg maska, smiler og sier det går bedre nå.