fredag 26. oktober 2012

Dyr som terapeuter

I Norge er det dårlig med dyr som medterapeuter. Det finnes vel noen steder som driver med det, men det er mest blant barn og ungdom.
Det er merkelig egentlig at det ikke sees noe særlig på den relasjonen vi mennesker har til dyra våre, det være seg akvarium, fugler, rotter, katter, hunder, jeg kan vel bare fortsette og ramse opp.
Dyr har den fordelen at de bare ER der og da, og ikke minst de er der når du trenger dem.
Det og ha med seg hunden inn i "terapirommet" er desverre ikke lov, den mest brukte undskyldningen er jo allergi.
Det er jo så mange som har allergi, det er noen ganger jeg undres hvordan disse allergikerne kan bevege seg rundt på butikker, busser, trikker osv.
Det er folk som har hundehår, kattehår på seg overalt. Jeg skal være enig i at de som virkelig sliter med allergi har et problem med det.
Jeg er også allergi, men det er mot sterke parfymer, det og ta buss eller tog hvor det setter seg ned en ved siden av meg som oser parfyme, medfører at jeg må ta litt ekstra medisin, men jeg skuler ikke stygt på vedkommende for det.
Når man tenker på dyr som medterapeuter så skal det jo helst være i organsiserte former(mitt inntrykk)
Hvorfor tenker de ikke på det dyret pasienten allerede har? for det dyret er den viktigste terapueten.
En annen ting er at dyr fører ofte til normale sosiale settinger, vi har noe å snakke om utenom sykdom.
Dyr kan skape sosiale relasjoner, dyr kan kan utvide nettverket til en person som ikke en behandler kan.
Det er bevisst ved forskning at hunder/katter senker blodtrykket når vi berører det.
Dyr endre fokuset fra innover til utover, en kan si at en ser verden litt anderledes når en har dyr.
Noen vil si at det er uforsvarlig og ha dyr når en er psykisk syk, er det virkelig uforsvarlig?
Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, og jeg har også tenkt tanken er jeg uforsvarlig som hadde hest?
Noen vil si JA og andre vil si Nei og de om det.
Det jeg ser at etter jeg mistet hesten min, så har jeg isolert meg mer, mistet noen sosiale areneaer.
Jeg har stengt meg selv av for å ikke føle. Jeg er her , men samtidig så er jeg ikke tilstede.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar