Tanker om litt av hvert

Jeg trodde faktisk at jeg skulle få en mail i dag, men den kom aldri.
Det er nok vanskelig at jeg som vanligvis pleier å ta på meg skylden for det meste, faktisk mente og mener at denne gangen burde den fordeles litt.
Akkurat nå tviler jeg vel på at jeg får den mailen, men det er jo svar nok i mitt hode. Det kan hende jeg tar feil, jeg ønsker å ta feil

Det er verdensdagen for pysikisk helse i dag, en dag i året så snakkes det om åpenhet osv.
Hvor mange er det som tør å være åpme om sine psykiske lidelser? En dag i året så står "kjente" mennesker fram og legger ut om den smellen de fikk.
Det jeg ikke liker med det er at de ofte får den beste hjelpen og støtten fra hjelpeapparatet og de får den raskt, da er det ofte ikke snakk om ventelister osv. De "kjente" har ofte penger til gode private behandlere, noe vi vanlige folk ikke har sjans til.
Det er desverre forskjell på Jørgen hattemaker og Kong Salamo
Vi andre dødlige må stå i kø eller bli avist noe jeg ble den første gangen jeg søkte hjelp. Det jeg fikk var en liste med psykologer og andre terapeuter som jeg kunne prøve å ringe selv.
Hvor åpen er jeg selv? ikke veldig åpen, kanskje fordi jeg har opplevd mer "ondskap" og avisning til at tør å stole på at de som sier at de er der når du trenger de, for sannheten er at det er veldig sjelden.
 
Derfor var det så utrolig godt med den pausen jeg fikk, Det JA jeg fikk i forrige uke gjorde noe med at jeg kanskje klarer og gå noen skritt til, så TAKKtil M-L og LE, dere vet hvem dere er.
Så ja det finnes noen mennesker som bare er seg selv og gir av seg selv uten å kreve ting jeg ikke er i stand til. Jeg håper at jeg en dag kan gjøre gjengjeld.