onsdag 17. oktober 2012

"Stol på meg, stol på oss"

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har hørt de ordene eller lignende ord siden 2005
Det er mange ganger, det viser seg gang på gang at jeg blir for "vanskelig" for "avisende"
Ja jeg er den vanskelige pasienten som aldri tør å stole på noen.
Jeg ringer deg eller jeg svarer deg når jeg får tid eller lignende. Jeg har hørt den opp i gjennom de siste årene, og dumme meg går rett på gang på gang.
Som regel klarer jeg å legge skylden på meg selv og gjør vel det denne gangen også.
Jeg såret bevisst eller ubevisst, jeg klarte ikke å svare, ergo hadde ikke behandleren noen annen vei enn å si at dette kunne hun ikke leve med som behandler.
Det var helt greit for henne og avslutte, og OK jeg kan se den. Jeg kan skjønne det for jeg er en meget vanskelig pasient, aldri truende, men har veldig få ord når ting er vanskelig.
Det er ingen som får meg til å love noe som helst når jeg ikke vet om jeg klarer å holde det.
Fagre ord, ja de har jeg hørt mange av opp i gjennom disse årene.
Jeg lar meg ikke avise, jeg blir ikke borte osv jeg har hørt de også.
Nei jeg kan vel bare skylde på meg selv og ingen andre. Jeg er desverre universets mester i avisning, men allikevel mener jeg at skylden denne gangen må deles.
Det er tydligvis bare min mening og ikke min tidligere behandlers mening, for hun kunne jo ikke leve med at jeg den dagen ikke var i stand til å gi noen svar hverken på det ene eller det andre.
Akkurat nå er jeg skuffet, sint på meg selv over at jeg ikke klarte og gi noen svar den dagen, men den dagen var jeg ikke i stand til det.
Jeg er også skuffet at jeg får en mail om at vedkommende skal svare meg bare hun får tenkt seg om. Det svaret vil jeg nok aldri få, siden det ikke kom noe svar i dag så kommer det ikke noe.
Hvor lang tid trenger man på å tenke ut en svar?
Ingen svar er også et svar, et meget tydlig nok i mitt hode

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar