Jeg kjenner at jeg begynner og stenge av.
Det har skjedd for mye i det siste til at jeg vil forholde meg til det, så jeg stenger av følelser, og bare eksisterer.
Jeg hadde en liten opptur etter turen til Arendal, men den ble raskt torpedert av utenforliggende hendelser.
Optimismen er borte, troen på at ting kommer til og bli bedre forsvinner, men jeg er nå fortsatt her fysisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar