Hvordan er det mulig?

 Negativt innlegg

Hvordan er det mulig å klare å stå opp stort sett hver dag, når man føler seg totalt død på innsiden
Hvordan er det mulig å gi en gave til en liten en, men ikke få et takk på sms engang.
Det sårer, og det gjør vondt.
En liten takk på sms kunne jeg nå fått, men nei det blir glemt.
Da har man blitt ganske usynlig og mest sannsynlig vil ingen savne meg når jeg forsvinner.
Nei jeg har ikke tenkt å ta livet mitt i jula, det vil ødelegge jula for mange, og det vil jeg ikke
Vanligvis har jeg pleid å være innlagt på denne tiden, men i år har jeg ingen oppfølging, så ingen ser eller vil ikke se, og jeg ønsker heller ingen innleggelse
De tenker vel at det går vel bra for det er jo det jeg sier hvis noen spør, fordi jeg vet at de vil ikke vite eller forholde seg til det.
Det var ikke dette jeg så for meg livet mitt for 30 år siden.
Jeg var såkalt vellykka cace selv med 10 års barnhjemstid og noen fosterhjem, pluss pluss, så klarte jeg meg tilsynelatende bra.
Jeg tok høyskoleutdanning, jobbet, og jeg var flink i jobben min.
Nå sitter jeg her i en liten leilighet, usynlig etter eget ønske. Jeg fant "Harry Potters usynlig hetskappe"
Jeg tenker ofte at den smerten de ikke ser, den eksisterer ikke. De ordene vi ikke får sagt er de ikke i stand til å få ut av oss på 45 minutter.
Den hånda vi trenger kan de ikke gi oss for det vil antakeligvis være brudd på en eller annen terapeutisk regel, hvis jeg hadde turt og ta den
Jeg som dusja hver dag har slutta med det, for jeg orker ikke. Jeg står opp og legger meg på sofaen noen timer.
Jeg gleder meg til desember og all den "lykkelige" tiden er overstått
Det rare oppi det hele er at jeg ønsker at de jeg bryr meg om skal få en fin og hyggelig jul.
Til de som har barn vær så snill og drikk alkoholfritt når barna er tilstede, det gjelder ikke bare små barn men også store barn.