Varsellamper

Desverre har jeg innsikt nok, samtidig som jeg ikke orker å gjøre noe med det.
Varsellampene lyser ikke lenger orange, men røde.
Jeg orker bare ikke å prøve igjen og igjen.
Jeg vet og forstår at jeg trenger hjelp, men problemet er at jeg ikke har noen tro på at den hjelpen finnes for sånne som meg.
Sliten, hudløs, følelsen av å være totalt håpløs er vel de følelsene jeg sitter med.
Men møter jeg noen så smiler jeg med munnen, sier at ting går greit, for det er det de fleste vil vite.
Jeg sier ingenting om at jeg har klart å gjøre meg "usynlig", og at det egentlig bare går en vei.
Målet nå er å komme meg gjennom desember, og det målet er for tiden vanskelig, men jeg er sta så jeg klarer det nok, selv om det koster krefter jeg egentlig ikke har.