Jeg savner roen jeg hadde på fjellet, hvor jeg kunne kose meg med en bok. Det å lese var i mange år min store glede og flukt.
Jeg savner det å kunne gå inn i en bok for å forsvinne inn i en historie.
Det er mye som har blitt borte i høst, lesegleden, hesten, pluss noe annet som jeg ikke vil gå inn på her.
Det som mest av alt som har blitt borte er livslysten og håpet. Nå er det bare og klore seg fast til jeg ikke lenger klarer eller orker, for jeg tror ikke at jeg orker eller tør å stole på at det finnes hjelp for sånne som meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar