Djevelens yngel

Jeg hører stemmen, men den gangen skjønte jeg ikke ordene. Nå vet jeg hva ordene betyr og når marerittene kommer så hører jeg på nytt med en ny forståelse av hva den damen mente den gangen. Djevelens yngel det var og er det jeg er, jeg lot det skje og jeg har i følge min barnelærdom skylden for det som skjedde. Den gangen het det noe annet et stygt ord, og det er kanskje derfor den sinte bruker skarpe ting for å få det skitne vekk. Jeg vet ikke, det jeg vet er at jeg er mørbanka, har vondt på unevnelige steder, har vondt i absolutt alle ledd. Det føles ut som hele den skitne kroppen har vært i slåsskamp i flere dager. Denne sommeren har inneholdt veldig mange mareritt og en kropp som absolutt ikke spiller på lag med meg. Det hadde kanskje ikke vær noe bedre hjemme, her sitter jeg hvertfall ute og prøver å kjenne bakken under føttene. Men i neste øyeblikk er jeg tilbake, kjemper for å få puste, kjenner hender rundt halsen, ser kniven som står plantet i madrassen ved siden av hodet mitt. Jeg hadde jo mulighet til og ta den kniven hvorfor gjorde jeg det ikke. Jeg prøvde 2 ganger og jeg har fortsatt et arr på halsen etter det ene forsøket. Da jeg prøvde den andre gangen ble jeg heldigvis enten slått bevisstløs eller forsøkt kvelt slik at jeg mistet bevisstheten. Hender rundt halsen jeg tror han viste eksakt hvor langt han kunne gå for å ikke drepe meg. Jeg sitter igjen og ønsker at han hadde gjort det.