Ta vare på barnet i deg

Dette er et utrykk veldig mange har hørt. Det er egentlig et positivt utrykk, men hvordan og hvorfor skal jeg ta vare på barnet i meg. Jeg har skrevet det før, jeg er en av mange i meg, og jeg klarer ikke å ta vare på de andre. Når noen sier til meg ta vare på deg selv, eller pass på deg selv så sier jeg jada. Hvordan skal jeg klare å ta vare på disse inni meg når de blir avist gang på gang av de som skal hjelpe. Jeg har hørt av helsepersonell nå er du barnslig osv. Hvor mange ganger skal de inni meg bli avist? ikke bare av de som kanskje skulle hjelpe, men også av meg. For å være ærlig så ønsker jeg de som også er meg langt pokker i vold. De var ikke ønsket før, og er ikke ønsket nå. Hvor mange har ikke hørt av helsepersonell "vi forholder oss til den voksne deg". Det utrykket er en avisning og forteller meg at det kroppen min opplevde ikke er så viktig. Jeg kan se på små barn, høre latteren som kommer trillende ut og hvor øynene nesten går i kryss over alt det spennende verden har å by på. Det barnet bør en absolutt ta vare på, for det barnet har en undring og glede i seg som er verdt å ta vare på. Barnet i meg er redd, mishandlet,lurer på når neste slag kommer. Hvordan i all verden skal jeg kunne klare å ta vare på det, når ingen andre er interessert eller ønsker å ha noe med dette barnet å gjøre. Det barnet var uønsket fra det ble født, og er fortsatt uønsket. Nei så for meg betyr utrykket ta vare på barnet i deg bare et nytt slag mot det barnet, et slag jeg ikke kunne forutse eller stoppe.