En fin helg

Så er denne helgen snart over, og tross regnvær så har den vært fin.
Det var rideundervisning både lørdag og i dag, og det er morsomt når en får til ting med litt jobbing.
Hesten min kan svært lite dressur og jeg kan heller ikke så mye.
Vi lærer sammen, vi gjør feil, blir litt frustrerte på hver vår måte, før vi prøver igjen og igjen til vi får det til.
Jeg får noen assosiasjoner når jeg sitter og skriver om rideundervisningen, hvor vi prøver på nytt, det er jo det jeg gjør i terapien også.
Prøver på nytt og på nytt.
Denne gangen ser det ut til å være rett, hvertfall foreløbig, ting går lettere enn det har gjort tidligere.
Jeg har mindre angst og mareritt enn noen gang, behøver jeg virkelig mer terapi?
Tanken om det slår meg jo, men jeg vet også at det er mye igjen å jobbe med, ting jeg kanskje ikke har lyst til å jobbe med, fordi det er for vanskelig og vondt.
Det er deilig med gode dager, det er godt å kjenne at terapien faktisk virker, og jeg kan kanskje få det enda bedre hvis jeg tør å prøve enda litt til.
Jeg kommer nok til å fortsette med terapien akkurat som jeg gjør med rideundervisningen.
Det kan nok hende at jeg vil snuble underveis, men da får jeg bare reise meg opp og prøve på nytt, for det kan jo hende at jeg en dag klarer å se livets regnbue med alle fargene som livet består i.