Nå er jeg heldigvis ikke lenger innenfor det offentlige psykiske helsevesen, og takk og lov for det.
Når det gjelder å klage på det tilbudet man har fått eller tilsynelatende har fått så viser det seg og være så og si umulig.
Jeg har sett på brennpunkt i dag som sikkert mange andre også har gjort, og svarene som foreldrene til Silje fikk, har nok mange andre også fått, enten de har klagd som pasienter eller som pårørende.
Hvorfor i all verden klarer ikke psykisk helsevesen og se sine feil og innrømme de?
Jeg har mange tanker om psykiatri og svingdørspasienter som jeg selv har vært.
Inn og ut av akuttpsykiatri, trusler om beltelegging, tvang osv
Nytter det å klage NEI dessverre så gjør det ikke det.
Jeg skulle ønske at det fantes en regel innenfor det psykiske helsevesenet, og det var.
LYTT TIL HVA PASIENTEN SIER, men i stedet sier de "jeg hører hva du sier" og det de ikke ser er og jeg har ikke tenkt å lytte til deg, for det du prøver på er manipulering
Hvis man har selvmordstanker og sier det, så blir det ofte oppfattet som en trussel, eller at en prøver å manipulere behandlere osv.
Vi har utrolig høye selvmordstall i Norge, men det finnes ingen nullvisjon i forhold til dette.
Norge har en visjon på å få ned antall drepte i trafikken noe som er veldig bra, men jeg hører aldri om en visjon på og få ned tallet på selvdrap.
Når de sier at det er lettere å få hjelp i dag enn det var for 10-15 år siden så er det mange som opplever at det stemmer ikke med virkeligheten
Hvorfor ser ikke psykisk helsevesen på sin egen praksis, det burde de jo.
Jeg har selv vært innlagt utrolig mange ganger og møtt på de samme medpasientene like mange ganger, det må jo være noe feil i måten de behandler pasientene på siden de stadig kommer igjen og igjen og ofte dårligere enn sist de var innlagt.
Skulle du være så tøff at du klager på en eventuell diagnose eller behandling, så har de ord for det også.
Pasienten har fått behandling tilpasset den diagnosen pasienten har.
Det at pasienten ikke har hatt nytte av behandlingen er ikke behandlerens feil, men pasientens.
Svaret du får skrives riktignok ikke på den måten, men det oppfattes ofte slik av de som får et svar på en klage, hvis de får svar.
Jeg har satt ting litt på spissen, samtidig så har jeg ikke gjort det i det hele tatt.
Ja det finnes flinke mennesker innenfor dette systemet som kjemper for pasientene, men de blir utbrent og slutter ofte i jobben fordi de ikke blir hørt.
Jeg tror at psykisk helsevern er for fokusert på, at det meste som sies av pasienten kan knyttes opp mot diagnose og sykdom, og regnes som ufriskt.
SvarSlettSamtidig tror jeg det er et fag som er "usikkert", og basert på sannsynligheter, som gjøres om til en form for fakta, som kan bli feil, og virke svært arrogant for den som er pasient.
Selv savner jeg en annen samtaleform, enn den jeg møtte i psykiatrien. En samtale der jeg fikk styre veien mer enn mål og nesten tidsbestemte tiltak.