Det er ikke så mye som skal til for å trigge både angst og selvfølelse, veldig lite faktisk.
Kun en beskjed på fb om at det var tomt for vann til utehestene i går og på torsdag.
Jeg pleier å fylle vann på morgenen fordi jeg bor på gården, men det er faktisk alles ansvar.
Det skulle ikke mer til for å trigge en dårlig selvfølelse og dermed også angsten.
I dag sitter jeg og tenker på hvorfor det stoppet meg fra å gå ut i går.
Jeg var nok i utgangspunktet litt sliten og da skal det ofte ikke mer enn en litt krass kommentar til for å trigge dårlig selvfølelse og en angst som ligger og lurer.
I går ble det en dag hvor angsten gikk i bølger og jeg valgte å være inne.
Jeg tror ikke at gårsdagen betyr at nå begynner jeg å bli dårligere igjen, men det betyr at jeg må lære meg til å ikke ta på meg all skyld for alt som ikke er gjort.
Jeg har veldig lett for å ta på meg skylden for alt som er feil, hvis noe er galt så er det helt sikkert jeg som har gjort noe feil.
Jeg kan smile litt av det i dag, men for meg så har dette vært virkeligheten i så mange år at det skal ikke mer til enn en liten kommentar på fb for å sette meg litt ut.
Jeg ser at jeg har en lang vei å gå og i går fikk jeg en "liten stein i skoen", i dag har jeg tatt ut steinen og går videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar